Biff ala Lindstrøm

Evnukkens avskjed...(Fritt etter m.lundberg)

2007-04-24T21:33:00.000+01:00

Jeg innser at jeg ikke har kapasitet til å være båååde en "blogger" og en "facebooker".
Jeg måtte dermed ta et valg. Valget falt på facebook.

Biff ala lindstrøm er med dette offisielt død og begravet.

HADET!

Dag Solstad har ikke resignert... Det har kristin

2007-04-18T12:18:00.000+01:00

I dag våknet jeg etter utallige snoooze, og at Joep med sin autoritære hånd banker brutalt på døra mi.

En ny følelse har inntatt min kropp; den fullstendige ubesluttsomhet. Jeg ante ikke hvilken ende jeg skulle begynne i. Alle disse avgjørelser og valg man står ovenfor i hverdagen som er av en slik karakter at de ikke egentlig er valg, men intuitive ting man gjør ut fra lyst og vane, ikke nødvendigvis refleksjon. Det første jeg gjorde var å overveie hva jeg skulle ha på meg. Jeg endte opp med noe kjemperart , i grønt og brunt. Kronet med en hatt type; alpelue. Så skulle jeg pusse tennene, vi har to tannkremer. Jeg måtte velge den ene. (vanskelig) skal jeg ha sminke på? Jeg ser at solen skinner, skulle jeg se, og bruke briller? eller skulle jeg være cool, ikke bli snøblind, og gå for solbriller?

Etter mye om og men, vurderte jeg om jeg skulle gå på forelesning, noe jeg som oftest gjør. Men, jeg hadde ikke lest , og vår foreleser en en skikkelig fritterer av sånne som meg. Jeg turte dermed ikke gå. Så var det frokost-tid. Vi hadde to brød. Fint og ganske grovt. Jeg tenkte ; Hva ville Grethe Roede ha gjort? Og gikk for det grove med speltmel. Så kom jeg til pålegg. Det var ikke lett. Jeg gikk for en med hagen-slag og en med tomat og salat. Skulle jeg velge kaffe eller te? Hva skal jeg lese til frokosten , noe småborgelig som Klassekampen? Morgenbladet? Eller Eli Hagen biografien?
Skal jeg høre på musikk, i såfall hva? Radio er fint, det er random. Men hvilken kanal? Noe ungsdommelig eller gammelmodig? Hvilken sjanger? Jeg valgte stillhet.

Så skulle jeg til å gå. Jeg måtte laste inn musikk på poden. Det fungerte fint. Den har autofyll og overlater beslutningen til datamaskinen. I gangen måtte jeg velge jakke. Så måtte jeg velge sko, noen skapt for krumsnø. Som sagt skinte sola, og jeg måtte overveie om jeg skulle gå eller ta buss. Her inntok den fullstendige apati meg , så jeg gikk halve, og tok den resterende halvveien med buss. På bussen møtte jeg en kjenning. En sånn man ikke vet om man nikker, smiler, vinker eller sier hei til. Jeg endte opp med noe midt i mellom. Når jeg endelig ankom universitet sto jeg ovenfor ett nytt problem; Hva skal jeg lese? Jeg klarte ikke å bestemme meg. Så jeg gikk å drakk litt kaffe med fritz og jørn. De spør om jeg vil ta noen øl i kveld.
Ikke en gang det klarte jeg å besvare med motsetningsparet ja eller nei.

Det er jommen ikke lett å være besluttsom i et overflodssamfunn...

Hilsen fra sosialdemokratietshøyborg...

2007-04-17T23:35:00.000+01:00

Jeg prøvde meg som treningsnarkoman en gang, og har innsett at det ikke lå for meg (endte opp i den barmhjertigekategorien "støttemedlem"). Min fysiskeaktivitet begrenser seg altså til ; rusle til universitet, gå en skitur i ny og ned , og noen turer til tromsdalstind, så lenge det ikke er snø (med andre ord relativt skjelden) meen, det hender at jeg går i svømmehallen.

Det flotte med svømmehallen er at folk går dit for å "mosjonere" ikke trene. Folk som trener har helt andre intensjoner med sin fysiskeaktivtet enn det folk som mosjonerer har. Mens man føler seg lettere ille til mote da man prøver å holde trutt med pikene på første rad under en step-time på et treningstudio, er det derimot en sann selvtillitboost å gå i en svømmehall, da de som mosjonerer sammen med deg har mange barnefødsler bak seg, og forlengst oversteget kjønnsmodenalder (dessuten svømmer de så tregt at konkurranseinstinktet blir stimulert i det du svømmer forbi dem)

Jeg liker også den strenge etiketten i svømmehallen. Overalt er det hengt opp skilt av typen:
-Gå lang langsiden, ikke stup, dusj før bastu, dusj før basseng, svøm på langs. Etc.
Jeg liker at både badevakter og allminnelige badegjester er veldig snare på å opplyse de uopplyste om eventuelle feil de måtte gjøre.
Jeg ble en gang opplyst at det å ha med badetøyet sitt inn i badstuen, var fullstendig uakseptabelt (klordamp) jeg ble selvsagt litt redd , men ærbødig, lot jeg dem ligge. Et annen fantastik ting er fraværet av musikk, her kan man simpelhen la tankene flyte (arhg) UTEN at Vengaboys, dance mania eller annet makkverk måtte forstyrre dem.

En gang overhørte jeg en mann (ganske gammel) gi en kvinne (ganske ung) en relativt kraftig verbal overhøvling, fordi hun ikke kjente til "svøm-en-bane-fram-og-den-vedsideliggende-tilbake-ved-stor-pågang-regelen" Siden det har jeg fulgt den

Nå i det siste har det kommet noen jeg velger å kalle "de nyliberalistiske svømmerne"
De som KRÅLER!!!! De bulldozerer svømmehallen med sin svært så hensynsløse kråling. Alt det gamlisene har bygd opp av streng svømmeetikkete og regler for hvordan man svømmer i en stappfull, kommunal svømmehall river/kråler de ned. De sier ikke unskyld når de simpelthen sparker uskyldige i hodet (f.eks meg) med krålerføttene sine. De lager utrolig mye spetakkel , generell elendighet og en mildt sagt økt bølgefrekvens. Det verste av alt er at de ikke , under noen omstendigheter, følger den gamlemannens "Svøm-en-bane-frem-og-den-vedsideliggende-tilbake-regelen"

Nei , press dem ut, de diamantøredobbebefengte , solariumsbrune krålerene. Tilbake til hamsterhjulene, foran speilene, der de hører hjemme!

Går alderdommen blidt i møte...

2007-04-16T23:23:00.000+01:00

Kristin går stadig alderdommen i møte.. I anledning dagen har hun fått veldig mange fine gaver (se illustrasjonsfoto) I tilegg har hun også fått et gavekort på et renessansemaleri av seg selv, som ikke er malt enda fordi jeg mangler en bitteliten hund, en minnebrikke og penger. Jeg gleder meg til å ta fatt på Eli Hagen-boka . Bodylotion kommer også godt med når forfallet setter inn for fullt. Jeg vil også takke alle byens bartendere og venner som gjorde sitt for at undertegnede ble ufattelig grisefull natt til søndag og mandag. Jeg vil også takke vår kjære nabo som holdte ut festen viss höydare var klokken 05.00 på søndag morgen.

Skrifta på veggen del 2.

2007-04-12T18:53:00.000+01:00

Tromsø har i en årrekke slitt med rekrutering av nye studenter. I likhet med mange andre studiesteder frister også studentbyen Tromsø med utdanninger "Innen noe kreativt, i unge, dynamiske miljø, med mange spennende utfordringer og mulighet for karriere innen media, reklame og markedsføring..."

Hvilke pensumlister som skjuler seg bak dette skiltet er jeg imidlertid usikker på....

Skrifta på veggen, på vei til olav Duuns rike...

2007-04-06T17:19:00.000+01:00

Hva gjør man når man er i Namsos, det er påske og det regner; Kle deg ut, lat som du er i syden.

2007-04-03T20:19:00.000+01:00

Ta fram noen fargerike klær, et badehåndkle og et glass rødvin. Sett deg så under noen eksotiske stueplanter!
Vips du er på Las Palmas, Grand Canaria eller Tenerife (Se illustrasjonsfoto)

(Ønsker du ytterligere sydeneffekt; Ta på litt selvbruningskrem)

Ah, nå gjør hun det igjen.

2007-03-28T17:08:00.000+01:00

Argh. Nå skjer det igjen. Jeg gjør det som på fagspråket kalles PROKASTINASJON.
Dette er et velkjent fenomen for mange som har frister å forholde seg til. Som i mitt tilfelle ; Hjemmeeksamen. Jeg har vært ganske flink hele uka, jeg trodde at endelig hadde jeg fått litt struktur på min studiehverdag og tid. Jeg har lagd kompliserte systemer på hvordan jeg kan spare tid. Bla: Ikke børste håret, gå kjempefort fra A til B. Lese på bussen. Spurte mellom teorifagbygget og UB. Ikke spille tåpelige flashspill på nettet. Ikke ta timeslange kaffepauser. Det har gått bra inntil i dag, en dag før deadline. Det har sklidd fullstendig ut. Jeg har:

- Brukt to timer på å spise middag i kantina med Frithjof.
- Jeg har frekventert kantina for å hente mer kaffe, før den forrige koppen er drukket opp.
- Jeg har røkt masse.
- Jeg har googlet.
- Jeg har spilt free cell.
- Jeg har sortert bilder.
- Jeg har lest samtlige dagsaviser.
- Jeg har snakket med mamma på telefonen.
- Jeg har surfet på internett.
- Jeg har kopiert ting.

Og verst av alt ;
- Jeg skriver dette.

Faen.

2007-03-27T10:57:00.000+01:00

I dag var jeg hos legen , siden jeg har en nærmest religiøstiltro til leger , ser jeg alltid på det som en positiv opplevelse å avlegge henne en visit. Jeg benytter alltid anledningen til å spørre om ting som jeg har lest i illustert vitenskap, og hun er ofte et oppkomme av gode funfacts.
Å gå til legen er dessuten en perfekt anledning til å ta en pause fra studiene; drikke litt kaffe i byen og gjøre impulskjøp (2 påskeegg) og henge litt i sola.

Det som derimot er et lite helvete er at må vente ganske lenge før man kommer inn til legen. Jeg har jo tålmodighet til en arkeolog , så problemet er ikke ventetiden, det er en perfekt unskyldning for å lese blader som Allers, KK,Villmarksliv eller annen lektyre som måtte befinne seg på et venterom. Problemet er den audielleterroren som er så mye utbretdt på slike steder. Jeg snakker om P4. Ikke nok med at jeg ble utsatt for det når jeg satt på venterommet , men også når jeg satt der med dødsangst og ble satt sprøyter på, ble (nyere) U2 peppret inn i hue mitt av frekvensen 106,2 (?)

Jeg hater P4 like mye som jeg hater trynet til Per Sandberg, rampelysjournaliseter, spekesild og potetgull med ost og løk. Jeg hater sjargongen, musikken og de forferdelige reklamene. Jeg hater den joviale tonen ,det enorme aspektet for svenske programledere, OG, ikke minst Mark Knophler-fetisjen deres.
Jeg var i en periode hårmodell for en lærling, i utgangspunktet en svært behagelig erfaring, hvor jeg kunne leve ut alle "kvinneklisjeene" (sitte under en diger hårføner med ruller i håret og lese "ELLE" ) men hva sto på; Jo; P4. Der måtte jeg sitte i tre timer i uka og høre på Sarah Nathasha Melby og dårlige FLAX-loddreklamer. Det var et lite helvete skal jeg si deg.

Min karriere i Hotell-bransjen var også preget av P4-fetisjisme fra ledelsens side. En gang var det en liten rebell som forsøkte å skifte til noe mer lyttervennlig , da ble de veletablerte frokostvaktene harniske; Dette kan man da vitterligen ikke gjøre.

Hva er det med P4 som setter dem i en så særskilt posisjon som venterommets, frisørsalongens, hotellets, og butikkens favorittkanal. Og hvordan kan jeg bevege meg i det offentlige rom UTEN å støte på Lyden av Norge og lignende DRIIIIIT

Om helvete finnes , er jeg sikker på at det i tilegg til å være veldig varmt , blir spilt P4, non-stop.

Jommen kom ikke våren til Lars Hagerups vei!

2007-03-25T21:25:00.000+01:00

Hejdi, Clemet og den lille hunden, Joep spiser frokost i sola.

Min nye følgesvenn.

2007-03-25T13:11:00.000+01:00

Jeg liker å gå. Problemet er at det er litt kjedelig. Derfor har jeg utstyrt meg med teknologisk utstyr som kan gjøre disse turene i strekning universitetet noe mer lystbetont. En dag fant jeg denne karen i kjøkkenskapet.

En termokopp. Jeg har tidligere observert at disse koppene er mye utbredt i universitetskretser, men har alltid tenkt at de var forbeholdt de mest hardbarka koffeinslaver og andre som trenger sentralstimulerende substanser 24-7 for å holde søvnen på avstand.

Men, som sagt fant jeg denne kopppen i forbindelse med et morgenrituale. Jeg hadde dårlig tid og tenkte at jeg kunne putte kaffen min i termokoppen. Fra dette øyeblikk var jeg frelst. Nå har den blitt en naturlig del av min hverdag. Jeg kan gå, høre på lydbok OG drikke kaffe SAMTIDIG som jeg sparer miljø for klimapåkjenninger (undertegnede er i det politiskkorrekte hjørnet i dag)!

Men, Som i et hvert hverdagsdrama ; En dag var den bare borte. Jeg trodde jeg hadde hengt den i en forsvarlig hempe på sekken; Men, nei, borte var den! Det var ikke et tap rent uten sorg. Dagene gikk, og jeg glemte etterhvert min posisjon i den noe stigmatiskerte "termokopp-bruker-kategorien". I går skjedde det dog noe forundelig; Mens jeg står på bussplassen ved universitetet, kaster jeg et blikk på en benk. Og hva står på den benken og smiler i rustfritt stål om ikke min long-lost-friend, termokoppen. Jeg tar en nærmere kikk på den , og ja , den er ikke til å ta feil av; Min* cappelen akademiske forlag termokopp i rustfritt stål og plastikkhank står der å venter på meg.

Jeg tror dette er begynnelsen på noe fint. Jeg tror dette er begynnelsen på et vennskap.

* Det er en sannhet med modifikasjoner da den egentlig tilhører huseieren vår..Dette hadde gjort det faktum at den var forsvunnet desto værre å svelge.

En mann etter min smak.

2007-03-15T13:50:00.000Z

"Black as midnight on a moooooonless night"

sukk , jeg trodde miraklenes tid var over. Men Inspektør Dale Cooper kan virkelig kunsten å smelte et ungpikehjerte.

Poetens blod er rødt

2007-03-15T13:27:00.000Z

Etter et lystig lag i vårt ringe hjem, med påfølgende drikkespill ,hvorav å finne opp regler er en av spillets grunnpilarer, ble følgende regeler satt;
1. Lese opp et dikt på side fjorten fra hvilken som helst av våre diktsamlinger.
2. Filme dem.
3. Legge dem ut på youtube.

søk på Benne+dikt, mikkel+drikkelek, kristin+dikt, clemet+drikkelek, eller jonsigurd+drikkelek.

Hør Hør..

2007-03-15T12:54:00.000Z

Siden jeg for tiden liker å identifisere meg med mennesketypen "hobbyfotograf" ,har jeg vært så geeky at jeg har lagd en liten Flickr-gadge på min blogg. (se til høyre)
Jeg lover mange solnedganger og annet snack med snev av nasjonalromantikk i tiden som kommer.

I`m not the Jedi i should be...

2007-02-25T13:29:00.000Z

Denne uka har jeg "klikket" tre ganger.
Klikket i den fortstand at jeg har gitt mennesker verbale overhvølinger som jeg, i ildens hete, synes de har gjort seg fortjent til.
1. En mann på konsert
2. En foreleser
3. En stygg fyr som prøvde å stjele en flaske med innhold , som tilhørte meg.

I tilegg til dette fant jeg en pike på en fest såpass irriterende at jeg systematisk gikk inn for å ta kråkfot (Spenne ben) på henne.

Jeg undres hvor dette sinnet og frustrasjonen kommer fra. Jeg har alltid vært en konfrontasjonssky person. Jeg slamret aldri med dørene eller kalte mine foreldre stygge ting i tenårene. Jeg har aldri satt noen på plass. Men Februar 2007 , uke 8 ble altså undertegnede en ordentlig sur slemming.
Montro om dette er hakket før jeg tørker støvet at Ramones platene mine, finner fram buttons med misantropiske sloagan, og farger håret sort.

OL I tromsø...

2007-02-22T10:48:00.000Z

14 millioner har blitt brukt på å søke OL i Tromsø i 2018.
Herman kristoffersen roper hurra og stiller seg selvsagt som alltid medgjørlig da promotering og selvforherligelse av ishavsbyen, Nordens Paris eller Tromsø, om du vil, står på dagsorden. Tenk på de vakre tv-bilden, Nordlyset, snøen som glitrer mot isblå himmel ,glade barn med roser i kinn, økningen i salget av selbuvotter, lusekofter, overpriset tørrfesk, isbjørner i miniatyr,pins, tenk på handelstanden og verdien dette vil ha som turistmål i framtiden. Nordlys og bladet Tromsø stiller seg også udelt positiv til det som i mine øyne er direkte rævpuling av jomfruelig natur, kulturminner og kulturlandskap. Hva Tromsø har tenkt i forhold til etterbruk av de enorme anleggene som kommer til å bli bygd i forbindelse med et kommende OL er heller ikke gitt noe godt svar på. Ei heller hvordan et sådan arrangement vil virke i forhold til god gammeldags miljøprofil som "Miljø-byen" Tromsø ellers er så opptatt av. Å få flydd opp hele verden til den ytterste utkant, gir meg ikke umiddelbare assosiasjoner til omkvedet om å redusere c02-utslipp, tenke globalt handle lokalt osv..

Et annet aspekt som ikke er tatt i betraktning når avdankede politikere har diskutert OL-saken , er hva byens innbyggere vil . Hva med oss som ikke ønsker å være en pinsbefengt kuriositet høyt oppe i Nord. En rask 5 på gata i avisen Nordlys (ikke at dette nødvendigvis er representativt for befolkningen som sådan) viser at ingen av de spurte hadde noe lyst til at OL skulle arrangeres i Tromsø. Klagene har strømmet på når noen bjørketrær har knekt etter Bukta festivalen , hva voldtekten av natur som et eventuellt OL vil medføre , tør jeg ikke en gang tenke på.

Tromsøhallen:

Dette er prospekt av den tenkte Tromsø-hallen. Den skal kunne huse over 10.000 sitteplasser og skal bli hovedarena for Hockey.

Dette blir bra for etterbruk , siden jeg per i dag vet om null (0) aktive Hockeylag i Tromsø. Vi får bare håpe på en befolkningboom i etterkant av OL i 2018, slik at hallen slipper å støve ned.

Blåtind.

Tidligere naturperle for toppturentusiaster.

-Nå skianlegg.

Deltagerlandsbyen.

Legg merke til den lukerative beliggenheten i standsonen. Vil nok garantert berike utøvernes 14dagers opphold i Tromsø. Vil nok garantert også ødlegge utsikten og søndagsturene til Tromsøs befolkning og øvrige turister.

Er det en nyre?

Nei, det er mandelahallen plassert på Mandelasletta, åsted for den mye omtalte Mandelakonserten, en mulig utløsendefaktor for Tromsøs nyervervede stormannsgalskap.

OL pinsen er klar.

Jeg trodde 10 år etter Lillehammer OL at pinsne lå død en gang for alle, men neida , det er duket for en renessanse for alle pinsentusiaster. Det er bare å gå til anskaffelse av en caps som samlingspunkt for klenodiumene først som sist..

Keiserens nye klær.

Offentlighetens eneste OL-motstander?

Det er fint når;

2007-02-19T19:17:00.000Z

Min nederlandske samboer (etter høy trønderinfluens) Sier;
-Jeg synes Åge Aleksandersen bare blir bedre og bedre altså.
Det er fint når han lager mat og plystrer Åge-hits samtidig.
Det er desto bedre når jeg hører han spiller Åge på stua på eget iniativ (når vi ikke er der) og nynner med når han tror vi ikke hører ham..

Kristin anmelder fiduskunst.

2007-02-18T16:43:00.000Z

"Jeg ser et bilde av et ungt og lykkelig par, de gode minner som jeg har"
(Ut mot havet, Rudberg 19...)

I anledning et bilde som dumpet innom min innboks , vil jeg gjerne benytte min kunsthistoriske bakgrunn fra Olav Dun videregående skole som bakteppe for anmeldelsen av denne fotografiske komposisjonen.

Bildet er av en profilert trubadur mest kjent for sin forkjærlighet for å være "Ut mot havet" og sin store apetitt på kvinner. Fordi om havet ikke direktet er skildret i denne komposisjonen, er hans kjærlighet til kvinnen, og skjødet i aller høyeste grad tilstedeværende. Hans kjærlighet til musikken er også representert i form to gitarer som utgjør bildets bakgrunn.

Fotografisk sett er bildet fullt av det som ville blitt karakterisert som forstyrrende elementer; en flaske med olje, som kanskje symbolisere artistens status som sønn av oljenasjonen Norge, men kan muligens også ha en langt mer praktisk hentydning. Andre forstyrrende elementer er det blå fallossymbolet, plassert et sted hvor solen aldri skinner , samt en lypsyl. Glasset plassert i bildets skjæringspunkt kan også sies å virke forstyrrende.
Mine umiddelbare assosiasjoner går til rennesansemalerne, og da spesiellt Jan van Eyck , som i likhet med denne artisten, ofte plasserte seg selv inn i bilder han malte. Det nyskapende i denne komposisjonen er at kunstneren selv tar en såpass stor del av komposisjonen , og ikke bare som en liten detalj for det våkne øyet. Rent deskriptivt består bildet av en mann og en kvinne. Kvinnen er ung og mannen gammel. En tematikk vi kjenner så godt i et kunsthistorisk perspektiv. Her kan kunstneren kanskje være kjent med Manet, som brukte pur unge, nakne kvinner som symbolske representanter for inspirasjon og rekreasjon. En muse. Lyset i komposisjonen er grellt , og har en lite flatterende effekt på verkets hovedelementer ; mannen og kvinnen. Kunsteren ser ut til å ha minimal kjennskap til lys og skyggevirkning, men det kan også være at fotografen bevisst har brukt denne teknikk for å oppnå ønsket effekt. Fargemessig fungerer det, den svarte skinnsofaen står i fin kontrast til veggens hvite flater. Mannen og kvinnen representerer også kontraster; Hennes yppige ungdommelige ytre, i kontrast til hans begynnende alderdom skaper et spenningpunkt i bildet.

Det som imidlertid slår meg som komposjisjonens styrke, er dets autensitet.
Vi tror på dem.
Mannens hedonistiske nytelse, samt intenisteten i kvinnens småsadistiske ansiktsutrykk fomidler en åpenbar glede, som anskueren i denne komposisjonen får ta del i.

For skal vi tro kunstneren selv, som utalte i en av Norges største tabloider ; "Jeg har kulere bilder hjemme" . Er jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av dem begge i tiden som kommer.

Olympiske leka; Lars Einar og Hejdi.

2007-02-18T16:06:00.000Z

Forrige helg havnet Lars Einar og Hejdi i et munnhuggeri på et nachspiell i konkylien.
Hejdi hadde gjort et betydelig innhogg i Lars Einars eplevodka som resulterte at hun ble ganske full og litt stor i kjeften. Siden ordene ikke førte til enighet ble de to trønder erkerivalene (henholdsvis Nord og Sør) enige om å "gjøre opp". De bestemte seg for at de skulle kjempe om det. Så på tirsdag hadde Lars Einar og Hejdi en battle i følgende disipliner; Spark ned kirkegårdsveien og langs kongsbakken videregående, rumpeakerbrett ned kongsbakken, miniski ned kongsbakken OG brytning (evt god gammeldags snøbasking) i kongsbakken.

Lars Einar vant suverent i spark. Hejdi var en romperacer , mens Lars Einar igjen vant i mini-ski (noe som var en svært morsom aktivitet å være vitne til, da bakken var svært glatt,bratt og begge gikk på trynet opptil flere ganger.) I den siste disiplinen ; Bryting vant Hejdi, etter hard kniving.

Som den observante leser nå har bitt seg merke i, ble stillinga 2-2.
Udiplomatiske som vi er , er uavgjort en meget kjedelig stilling. Så juryen bestemte at den beste i kombinert skulle bli den endelige vinner.
Først miniski, 100 meter spark , og til slutt; romperace. Lars Einar kom først ned , men romperacet måtte gjøres yttligere en gang, da L.E jukset i spark og sprang med sparken foran seg, i stedet for å , slik framkomstmidlet oppfordrer til; å sparke.
Men, dog Lars Einar tok igjen Hejdi med et middeldelssekund , og ble den glade vinner av lekene.

Hejdi skal nå være Lars Einars slave en hel dag, noe som innebærer bla å; a) skrubbe badekaret i konkylien (yyuuuuk) b) Sortere magickortsamlinga hans c) lage mat. d) genrellt vasking og oppvarting.

Stakkars Hejdi. JEg ønsker deg lykke til.

Eg fant. Eg fant.

2007-02-16T10:47:00.000Z

Forleden når jeg sparket en litt alternativ rute fra universitetet skjedde det meg noe merkelig.
Jeg har i lengre tid ønsket meg en ipod. Siden min egen mp3-spiller gikk dukken.
På min sparketur stakk jeg innom en butikk for å kjøpe litt shampo og noen fiskekaker. Utenfor denne butikken ligger den; En Ipod. En fullt brukbar en. En riktig lekker en... Jeg kikker meg rundt på en måte som absolutt kvalifiserer til å være "mistenksom" (for å forsikre meg om at dette ikke var en moderne versjon av en gammel rampestrek.) Så pakket jeg den i sekken (jeg kikket etter en potensiell eier altså,,) Jeg tenkte først at jeg kunne f.eks levere den inn på den aktuelle butikken. Men hva om mennesket som hadde mistet den ikke gikk dit å spurte, og at de små-sure ekspiditørene ble de lykkelige ipodeierne. Nei.

Jeg tenkte også at jeg kunne høre gjennom musikken. Slik at jeg utifra den kunne vurdere min amnestesi med ipodeiren. Viss det var drittmusikk, vil jeg nødig være vitne til eirens audielleselvmord, og å ta selvet våpnet fra ham/henne ville jo være hjelp til selvhjelp (sånn i det lange løp). Mens om musikken var bra, hva skulle da min unskyldning være?
Etter en rask gjennomhøring kan jeg erklære at musikken ligger i kategorien ; Worldmusic.. Med et litt pakistansk tyngdepunkt. Kanskje er eieren en pakistaner? Vil jeg da havne i en mellomkategori; Rasisittyv med moralen til en bakgårdskatte?
Min nyinnvinning skapte masse hodebry. Mine tanker gikk til Earl og hans mantra om karma. Hva vil dette gjøre med min karma? Samtidig som jeg tenker; Finnern er vinnern...
Løsningen på mitt problem (som jeg mener er tegn på at jeg er god på bunnen) var at jeg skrev en melding til Nordlys om at jeg hadde funnet en pode. Viss ingen svarer på den, er jeg samvittighetsren OG den glade eier av en ipod.

Senere på sparketuren fant jeg noe annet fint. Et par hansker. Ikke et hvilket som helst par hansker, men skihansker med fast-grip. Siden jeg har store planer om å begi meg til skisporten (iallefall komme meg ut i lysløypa fra en tid til en annen) passet jo dette perfekt. Disse lå på en langt mer øde strekning, så her var det ingen naturlig plass å henge dem opp. Snøfallet som herjer tromsø ville uansett dekke dem etter få timer...

I går fant jeg dog noe som overgikk alt av funn. Jeg og hejdi gikk innom bokhandleren som egentlig var stengt, men de skulle ha åpningsfest og vi var ikke invitert. Vi fikk likevel lov til å kjøpe bøker til atten kroner stykke. Vi kjøpte 18 bøker. Så nå er jeg den glade eier av verdenshistorien, Det 20århundre i foto, the beatles journal, Nietzsche , sloterdijk , ,masse kokebøker og ikke minst boken jeg aldri skulle kjøpe, som jeg har latterliggjort , snakket stygt om, og slaktet;
Per Sundnes , Chick og bruk i storbyen...

Kristin blir gammelsexy.

2007-02-15T12:19:00.000Z

På mandag var jeg på Blå Rock. Og jeg innser at det jeg trodde var en tilfeldig observasjon , faktisk nærmer seg stygt en realitet.
Blå Rock kryr av sexy jenter. (Dette er ikke en konverteringsbekjennelse)
De er overalt med sin hugo boss parfyme , stramme , kule band t-skjorter, som framhever deres velproposjonerte former, pumps, fint, oppsatt hår. stilige jeans, sminke, meeen på en raffinert måte. Generellt sett : Ett utseende som krever en viss tid foran speilet, og en viss estetisksans. Det verste av alt de er atten år!!
Jeg vil også være atten år og fortsatt trosse vær og vind for å være fin.
Problemet er ; Jeg gidder ikke.
Så der sitter vi. De gamle og utdaterte. Vi som velger Nina-skåtøy-jakke fra 70-tallet. Varme , fornufttige sko, ull-genser , superundertøy og ett hår som ikke kan sies å være tatt ut av en wella-reklame. Mens vi læsker ganene med øl og skuler på 18åringene som blir utsatt for kurtise av menn godt over pubertetsalder. Vi har i 11 minus , innsett at behov som varme får gå foran alt annet.
Vi har blitt voksne.
Meen jeg har en plan... En plan jeg har hatt lenge , men som jeg enda ikke har iverksatt, siden jeg føler at det er en plan som bør iverksettes rundt de førti, da det virkelige forfall setter inn. Men slik situasjonen har blitt, må jeg begynne nå;

Jeg skal bli gammelsexy.

Når man skal bli gammelsexy og samtidig går på SV-fak er det veldig viktig å ikke gå i følgende feller;
1. Klippe håret i "spræk" asymmetrisk frisyre.
2. Gå i omfavnsrike klær med "friske" farger, gjerne kjøpt på uno eller designforum.
3. Velge kraftige brilleinnfatninger (ut i fra humør)
4. Bruke store tresmykker, kjøpt i en liten autentisk småby på afrikakysten eller latin-amerika. Humanetisk forbund smykker i sølv , med skinnrem går også under kategorien ; Nei!!
En kort og en lang øredobb bør også til enhver tid unngås. Om min framtid skullle peile inn i arkeologibransjen skal jeg også prøve å unngå jernalderinspirerte brosjer og smykker som utrykk for min identitet og interesse.
5. Unngå å få et såpass frimodig forhold til egen kropp , at BH blir et hinder for min kroppslige utfoldelse, at mosjon er forbeholdt kjevemuskelaturen og i fult alvor ha "Big is beautiful" som livsmantra.
6. Utfordre mine horisonter med nye og spennende ting som jambekurs, shamankurs, rosemaling, og salsa dette inkluderer også å arrangere "jentekveld" i form av et dildoparty. Hvor vi drikker vin, og ler, høyt og frimodig.
7. Bruke nye ord og utrykk for å være med på "ungdomsspråket"
8. Konstant omtale seg som "jente" dog alderen tilsier at "gammel røy" burde være en mer gjeldene definisjon.
9. Skule på yngre og mer vellykkede mennsker.
10. Unngå å gå på Mari Boine konsert med de selvrealiserte venninnene dine.
11. Unngå ekstremiteter; Å kjøpe seg en tight skinnbukse som avslører din leopard g-streng er ikke å anbefale. Det er viktig å ikke virke for desperat i sin higen etter gammelsexy image. (Les: Overdreven trening, solariumsbruk etc)

Først; en redegjørelse for min definisjon av "Gammelsexy" Siden dette antageligvis leses av mennesker som ikke har samme bekjentskapskrets som meg , velger jeg her å bruke eksempler fra offentlighetenslys... Hilde Hummelvold er litt gammelsexy, holder fasongen, kler seg etter sin figur, og er morsom og søt. Mia Gundersen kunne vært gammelsexy , men siden hun er litt vel vulgær for min smak, kommer hun dessverre ikke inn under definisjonen. Liv Ullmann er ikke direkte gammelsexy, men har absolutt en viss sjarm , og er veldig ansiktspen. Dama i "Bonderomantikk" er også ganske gammelsexy og bør komme opp på lista. Skuespillerdama til Harald Eia (kanskje litt i yngste laget) Ballettdama til Otto Jespersen. Sexolog Bente Træen. Jeg vet det er flere som burde komme opp på denne lista, men i skrivende stund kommer jeg ikke på noen flere, da jeg i min posisjon som hetrofil ikke har tenkt så nøye gjennom saken.

I prosess "Gammelsexy" (det skal nevnes at dette er en prosess , eller en metamorfose om du vil, med sin peak på min 40årsdag) Har jeg satt opp noen punkter, som kan være til hjelp til flere som har gitt opp ungdommen og velger en framtid som gammelsexy;

1. Ikke klipp håret kort, det er en felle mange går i sin higen etter evig ungdom.
2. Gå for kvalitet og god design. Dette kan virke distingverende mellom deg og de unge som bare har råd til uformelige HM-klær.
3. Gå med høye hæler. (Du har jo bil og kan kjøre til jobben, i motsetning til de unge som må sparke/ta kollektivtransport)
4. Bruk svart. Virker alltid classy og gir deg et mystisk gammelsexy image.
5. Bruk sminke med forsiktighet.
6. Ikke unngå å smile fordi om det vil gi rynker. Smiling har en foryngende effekt. Bare se på wenche Foss.
NB: Unngå "flætterlatteren" som er mye utbredt i 40årsalderen (j.m.f Rorbua)
7. Skaff deg en ung elsker. (Bra for selvtilitt)
8. Ikke slutt å tren fordi om du skulle anskaffe deg familie (se punkt 7.)
9. Intelektuell virksomhet må for all del ha forrang foran fjernsyn. Å ha en velutviklet hjerne er med på underbygge et gammelsexy-image og vil muligens virke forlokkende på punkt 7.
10. Gå ut. På kino , på teater , på konsert, på utstillinger , seminarer, etc ting som kan berike din kulturellekapital. Det er også en perfekt anledning til å vise fram ditt gammelsexyimage (ta gjerne med din unge elsker, presenter han som din nye"venn" for å provosere de ikke fullt så gammelsexye vennene dine)

Vi snakkes på G eller abboteket om ca 18år.

Ekstrem vinter....

2007-02-15T11:19:00.000Z

Det finnes mange gode og dårlige unskyldninger for å ikke gå på forelesning.
På mitt fag er det obligatorisk oppmøte. Det betyr at professoren leser opp alle navn, og lager et sirlig kryss ved de som havner i kategorien "pliktoppfyllende"
Unskyldningene for å ikke kommer på forelesning er mange. Ofte litt løgnaktige, kreative og som regel bunner fraværet EGENTLIG i unge arkeologstudenters hang til øl.
Men, på Onsdag hørte jeg tidenes unskyldning. (Som faktisk er sann)
Som gjorde at professoren nikket empatisk når Anni formidlet det dramatiske budskapet:

"Ingebjørg er ikke på forelesning, fordi hun har snødd inne".

JEg synes det er hysterisk morsomt å bo i en landsdel hvor "Nedsnydd" blir regnet som gyldig fravær

Nyttårsfortsett; Være snill mot internasjonalestudenter.

2007-02-08T22:41:00.000Z

Siden jeg selv har vært i den noe forvirrede kategorien "internasjonal student" lovde jeg meg selv at jeg skulle være snill med I.S når jeg kom tilbake til Tromsø. (Ikke det at jeg noen gang har vært slem med dem, men kanskje få meg flere internasjonale venner, intigrerer dem i et norskt studiemiljø osv.)
Det går ikke særlig bra. Men jeg smilte (varmt) til en russisk I.S jentegjeng jeg så på busstoppet utenfor universitetet og jeg stikker stadig innom I.S hang-out Nr 1 , Bodegan, om ikke for åsnakke med, så for å være i samme rom som I.S
Jeg kan også meddele at jeg bor med 2 Internasjonale studenter, (ganske så intigrerte sådan) som jeg prøver å være snill i mot (kaller de ikke hvitløksspisere og sånnt) mobber de heller ikke for deres hang til frityrsteking.

Jeg synes det faktum at jeg bor sammen med to Internasjonale studenter gjør at jeg kan sette "mission complete" på nevnte nyttårsfortsett.
(I allefall viss jeg fortsetter å vise en like stor entusiasme hver gang Joep iverksetter "frityrensdag" "alt kan friteres" osv.)

Nyttårsfortsett; Få en jobb (slik at jeg kan ta del i forbrukskulturen)

2007-02-08T17:12:00.000Z

Hei. For å ikke glemme mine arbeiderklasseforankringer har jeg valgt å ta meg en jobb i omsorgsyrke ved siden av studiene. Dette yrke er noe dobbeltnavnbefengte som får meg til å ha lyst til å bruke mitt noe ubrukte dobbeltnavn (kanskje med bindestrek til og med) for å ankre inn litt jovial og trivelighetspoeng. I mitt nye yrke som Kristin-Renate operer jeg som levende klatrestativ og jobber med foreldre small-talk (Som jeg forøvrig er svært dårlig på) men jeg rykker stadig opp å har blitt bedre på; "I dag har vi drukket kakao og vært på tur". Eller "i dag har "Stian" vært kjeeempe flink til å tegne og perle".(I et noe tilgjort og veslevoksent toneleie) Mitt konkurranseinstink har også med tiden blitt noe modifisert, da jeg innser at jeg ikke kan bli snurt og fornærmet bare fordi om barna til stadighet prøver og jukse og lage "joker nord" regler i stigespill. "Wooops klisstin , du fikk fem, da faller du ned allle stigene og må begynne heeeelt på nytt fordi om du ligger i teten" (arrrgh).
Det beste med yrket er "kviling" som er en gylden anledning til å lure til seg en power-nap medan Karsten og Petra eller "Pippi drar til sjøs" underholder barna.

Ellers tegner vi mye og kjøleskapet mitt er allerede fylt av barnestreker av typen; "En mann som krøller seg inn i buksa trusa , og genseren sin" "jente som nesten blir spist av en steinbit" og "mann-med-et-bein-som-hopper-høyere-enn-alle-mennskene-og-har-en-merkelig-hatt-kalt-potori".

Opp i alt prøver jeg å bevare forstanden.

Den lengste reisa.

2007-02-01T06:26:00.000Z

I helga tok jon sigurd og jeg bussen til Reisa. For å Slippe unna byens mas og kav, drikke applsin-juice og vodka og se litt av Troms fylke fra et bussvindu.

Vi hadde dessuten to oppdrag å utføre; 1. Besøke Bård. 2. Forsøke å få kjøpt litt lokal-reisa-brennevin til en planlagt punsj fra helvette. Hjemme hos Bård var også Benedikte.
Etter inntak av litt Taco. Kjørte vi i en litt baktung bil (7) til ungkarshula til Bårds venner, Daniel og Halvor. Daniel hadde sveiset seg et scooterhopp som han nylig hadde hoppet 14 meter på. Jeg fikk også et kort innføringskurs i hvilke snøscooter jeg burde gå for om sjangsen bød seg. Jeg vet nå at Articat og Polaris står høyt i kurs, mens Skidoo bør man i aller høyeste grad styre unna.

På et tidspunkt gled en ungmøy inn i ungkarshulen. Jeg tror både jeg og Benedikte følte vår posisjonering som kvinner ble litt svekket , for hun hadde alle attributter i orden; Knallrød lip-gloss, sløret smil, en "fluffy" hvit vinterjakke og en kløft fra en annen verden samt en litt fistelaktig stemme. Etter hun hadde drukket noen øl , ville hun sitte på fanget til Jon Sigurd og lurte på om han var læstadianer. Hun stilte seg ved siden av ham og sa "fange" (på en søt,noe barnlig måte) Jon sigurd som ikke synes kvinnelig kurtise er såååå fett, skjønnte ikke hva jenta mente , så han spurte henne hva hun ville. "sitte på fanget" sier hun. Jon Sigurd , som ikke lar seg lure av ungpikers då-dyrøyne og doble D-cup , sa at nei det kunne hun nok ikke. Piken , som tydeligvis ikke var vant til å bli avvist av menn , begynte da å gråte og dro hjem.
Etterpå dro vi til jægerstua, hvor ungdommen holder til. Søte-Tor (17) fikk også bli med inn. Som en slags icebreaker med den kvinnelige andelen av jægerstua , prøvde jeg å være med på den litt vulgærerotiske dansinga deres. Men ingen respons. Kombinasjonen mangel-på-rytmesans-Superundertøy og fornuftige sko ser ikke ut til å gi særlig positiv utteling blandt Reisajentene.
Etterpå dro vi på Bios (Bil inn og spis) Søte-Tor (17) fikk desverre ikke bli med inn , da dørvakta var litt vel Nazi i kantene. Her ble svisker spilt. Øl fortært. Jon Sigurd spinner seg ufrivillig inn i et nettverk av løgner om at han har spilt på junior-landslaget i fotball. Noe han gjorde med sådan overbevisning at han brukte en time for å komme seg unna fotballentusiasten han snakket med. Jeg blir full og stjal med meg souvinirer. Vi danser, og drar hjem. Scooter-Daniel river i stykker jakka til Jon Sigurd etter en vennskapelig slosskamp og påfølgende etterfest i stua til Bård.

Vi kom hjem til Tromsø med 1 av to oppdrag utført (+ ei ny saltbøsse)
Reisabrennevinet må bli på neste tur.

Takk for et hyggelig opphold , Bård.

Da va jula over

2007-01-10T20:51:00.000Z

I vinens skygge....

2006-12-24T02:59:00.000Z

Mye kan sies om julefølelse. Den kooperative følelsen vi alle er ute etter i desember måned. For meg, er det bare en som gjelder.; Hun heter Julie Nilsen (ja oppsiktsvekkende nært julenissen). Hun har nettop dratt, og jeg vet at julaften er nær. Konseptet er enkelt og samme-prossedyre-som-forrige-år. Mor og jeg kjører rundt med julegaver, drikker julekaffe og spiser julekaker, men når kvelden har lagt seg, når Vidar Lønn Arnesen har fått sin velfortjente pause og når granen er tent.
Dukker hun opp.
Denne gangen ulastelig kledd i sommerfuglkjole.
Julie Nilsen.

Vin, sigaretter, nye historier,
og viser vi alle har hørt før...

Takk!

Sin título...

2006-12-10T19:37:00.000Z

Forleden dag var jeg på en kunstutstilling. Jeg har hørt det skal ha en positiv effekt på unge sinn, katharsis osv. Så jeg vandret rundt, mens jeg forsøkt å imitere den rådende "kikke-på-kunst-etikketen" . Det var diverse. Instalasjoner , skulpturer og bilder. Tre bilder fanget min umiddelbare oppmerksomhet. Det var av streker . Malt sort på hvit, acryll. Strekene hadde fått navn som "den ubrudte linje møter horisonten" "sin título " og "linje".

Jeg vet min reaksjon er slik enhver gallerist vil anklage uskolerte menneskers møte med moderne kunst.
For, ja, jeg tenkte"Dette er da vitterligen ikke kunst" .
Det er ikke det at jeg ikke ønsker modernistene velkommen, så lenge de ikke heter Monet, så er jeg fornøyd. Jeg sier ikke at det må være naturalistisk eller figurativt for at jeg skal ha glede av å se det. Men dette er jo crap. Å male en linje har blitt gjort før, til stor applaus fra mange. Men at man kan bli utstilt på Museum of modern art i 2006 med linjen som møter horisonten, er for meg et mysterium. Jeg er sikker på at kunstneren må le - Godt og lenge over at noen kan legge pekefingeren på haka og nikke annerkjennende ved synet av denne linjen. Mens jeg i bakhodet hører imaginære kunstkritikere si at mannen utøver en kraft og en styrke i denne streken ,som kunstverden aldri før har sett maken til. At det naivistiske møter livskraften i dette verket. Kunstkjennere vil nok beklage meg for å være en fantastisk dårlig gallerigjenger - At vanlige mennesker, som meg, vil ha fiduskunst inn i gallerien; Tidemann og Gude, elg i solnedgang , et språk som snakker umiddelbart og forståelig til enkle hjerner. Som ikke krever videre analyse. Som skriker "glede" "sorg" eller andre lett gjenkjennbare reaksjoner. Det er ikke det jeg mener,men at et sted må grensen gå for hva vi kan kalle kunst. Jeg føler kunstneren holder oss for narr.At han i rødvinsrus malte noe, bare for å vise hvor lett vi mennesker kan annerkjenne det, bare fordi det har den rette signatur ,henger i det rette galleriet og er utøvd av en som har sine papirer fra akademiet i orden .Han skratter nok lenge og vel over hvor lett vi kan projisere hva som helst inn i noe, bare fordi det er utilgjengelig nok.

Akk, det er håpløst, men en ting skal kunstneren ha, han klarte det som de fleste kunstnere i dag, ikke klarer. Å skape en form for reaksjon, uten virkemiddler som tyr til det blasfemiske eller makabre.

Ninja-dagen

2006-12-05T22:08:00.000Z

I dag kunne Gro fortelle meg at det var Ninja-dagen. Og hun hadde brukt den i ekte Ninja-stil. Jeg ble litt trist for at Ninja-dagen var over da jeg fikk rede på det, uten å ha utrettet stort. Så vi fant ut at kanskje 8 Desember kunne bli en fin merkedag. Da er det 15 år siden sovjetunionens falll. I anledning dagen kan man f.eks kalle sine medmennesker "Kammerat" (med Akp-ml trykk på fjerde stavelse.) Plystre på internasjonalen, (legger ut en link om noen skulle trenge repitisjon) drikke vodka og kanskje spise noe erkerussisk (jon Sigurd/Mikkel kan sikkert komme med noen gode eksempler på hva dette måtte være.) Gro foreslo rødbetter , da det er både billig og lett tilgjengelig føde som minne om våre venner i øst.
Moskva-Mikkel kunne kanskje holdt et foredrag, og St.Petersburg-stian kunne visst et av sine berømmelige lysbildeshow.Filmklubben har sikkert en eller annen stumfilmkonsert på lager ellers er vel Villa P fylt til randen av sovjetisk popmusikk.

Det blir nok en herlig merkedag, og som Gro poengterte; Den er til og med på en fredag!

Neger?

2006-12-03T22:38:00.000Z

Et ord jeg har stor ambivalens til er ordet: Neger. Jeg er vokst opp med dette ordet,og inntil nylig var det et svært nøytralt ord for meg og den resterende anti-rasistiske befolkning. I dag heter det mørkhudet. Spørsmålet er; Gjør dette noen forskjell? Er det ikke i hvilken setting man bruker ordet som er avgjørende?

Jeg tror det ikke er et spørsmål om hvorvidt vi omdefinerer ordene, men hvorvidt vi blir møtt med de fordommer som måtte ligge bak dem. Om "jævla neger" blir skreket etter en neger/mørkhudet en sen lørdagskveld er det vel et fett om det blir skreket neger eller mørkhudet. Problemet er rasisme og fremmedfrykt. For å komme i bukt med den tror jeg ikke en evig omdefinering av ord er nøkkelen.

Språket vårt er fylt til randen av ord som har en annen valør ettersom i hvilken setting man velger å bruke dem; kjerring/homo/fitte/trønder/neger/kuk/BI-student etc; Ta ordet kjerring f. eks, ikke hyggelig når det blir skreket etter deg, men fremstår nesten som søtt når det blir utalt av en 70 åring som skal "heim til kjerringa"

."Thomas han er neger" Stina er homo"
Å derimot si i en samtale at "Thomas, han er mørkhudet" Eller at "Stine, er homofil" synes jeg derimot er distingverende, fordi det ikke føles som naturlige ingredienser i mitt språk. Og at jeg derimot ikler dem en språkdrakt som ikke er min, og fjerner meg fra sakens innhold som var rent deskriptivt.

Nå er jeg selv i den posisjonen som "utlending" (Eller fremmedkulturell som den politiskkorrekte kanskje ville ha kalt meg.)
Jeg synes utlending passer meg veldig fint, så lenge det ikke blir utalt med "jævla" foran.

Middag med meg selv.

2006-11-30T19:47:00.000Z

Siden mine samoere ikke spiste middag når jeg gjorde i dag, fikk jeg ikke fortalt om dagen min. I min familie snakket vi alltid om dagene våre v/middagsbordet, her var det fritt fram for å snakke om alle ubetydelige og betydelige hendelser. I mangel på a) Min famile eller b) Mine samboere. Ser jeg behovet for å fortelle det her.
Sto opp. Tok toget til uni (Det er dritt kjedelig , tar en time , og før man vet ordet av det våkner man i Sabadell.) På universitetet var det en handikap-event. Litt sånn pro-handikap. Prøv en rullestol/blindestokk etc! Se rullestolbrukere gjøre triks m/rullestol (kjøre over ramper og sånnt) Kjøpte en julegave til min venn Ina. Lagd en lignende julegave til Maria. Spist.
Ble sur på de tullingen som tagger ned hele universitetet med "Bolonya-prossess-anti-kampanje"(jeg synes det er fint å være ung og sint, men jeg synes ikke nedtagging av HELE sitt eget universitet er det beste botemiddlet, tenk nå må de bruke sitt allerede sprengte budskjett på å vaske vekk dritten etter dem. I dag så jeg en av skinnjakkene som står bak herverket, jeg hadde lyst til å skylle henne ut, men jeg kom fram til at jeg ikke skulle gjøre det, siden mitt spanske bannevokabular går i ; Faen, homo, teiting, drit på mora di! ) Lest en skvett. Tok toget hjem. På toget hjem var det to gutter som satt og pratet. Den ene Hollandsk, den andre fransk. Den franske forteller om hva han hadde sagt da han kom på skiftet.
Are you working shit-ft? (Så ler han godt)Den hollanske forstår ikke hva han mener. (Ikke jeg heller) SHIT-FT (hø hø hø) Jeg ler godt inni meg når den franske forklarer vitsen sin til den Hollanske og Den franske ler litt tvunget da han fatter poenget.
Så gikk jeg innom Mr Kinky og kjøpte en mango. Mr kinky er som kjent ikke veldig service-minded, men i dag måtte han bare sortere noen druer og skru ned technomusikken før jeg fikk betalt den jævla mangoen. På vei hjem hilste jeg på den tidligere nevnte "Vakta" (Vi er fortatt bare på heiet. ) Når jeg kom hjem spiste jeg litt av en ostekake (Siden jeg glemte en viktig ingrediens i prossesen da jeg lagde denne kaken, vet jeg nå hvordan lager hjernemasse-spesialeffekter til kommende splatterfilmer. )
Thats it
Hva med deg?

Nettauksjon...

2006-11-29T22:52:00.000Z

Er det noen av dere som har noen erfaring med nettauksjonen QXL. Det har ikke jeg.
Har funnet et kamera der. Som jeg har veeeldig lyst på.
Som jeg er truende til å kjøpe om prisen holder seg nede...
Er dette et scooop eller er det å skyte seg selv i leggen?
Tips mottas med takk :)

En date som ikke er en date...

2006-11-29T00:43:00.000Z

Vel for å skissere et slags bakteppe for følgende situasjon må jeg forklare følgende; Å få en ny venn i voksen alder kan være vanskelig. Ofte fordi man har forskjellige preferanser for å inngå dette nye vennskapet. I min nye tilværelse har mankoen på gode venner vært til tider prekær. Da tenker jeg mest på den type venner jeg er vant med å ha hjemme, som stikker innom for en kaffetår, spille litt playstation, se en film, traske en tur, svømme om kapp eller kanskje bare snakke litt skit. Her har jeg også fått venner, men gjerne slike som man går ut å drikker med,.

Så over til saken. Jeg har fått en ny venn. Min nye venn ville gjerne at vi skulle ta noen øl en kveld. Jeg møtte ham i porten. Han hadde vannkjemmet håret sitt, vært raus med etterbarberingsvannet og tatt på seg sine nystrøkne , hvite bukser. Og jeg luktet i grunn med en gang lunta. Plutselig innså jeg at jeg ikke skulle på et møte med det for meg asekuellt menneske , men at jeg plutselig var på en Date med ham. Etter noen timer med endeløse ice-breakers ble jeg ganske trøtt (skyldte i allefall på det) og sa jeg ville hjem. Min venn fulgte meg (J.m.f ekte Highschoolmanøvre) til porten. Før jeg gikk inn spurte ham om han kanskje ikke kunne få et ørlite kyss på kinnet og ta et bilde av meg med sin mobiltelefon.
For å gjøre en lang historie kort. Så ringte min venn den følgende dagene, sendte meldinger osv. Siden jeg kan sies å være feig, tok jeg aldri telefonen eller svarte på disse meldingene. Men svarte på en mail han hadde skrevet, hvor jeg sa at min mobiltelefon var sendt til Norge på reklamasjon, fordi den var "estropeado" , han spurte om vi ikke kunne møtes igjen. Jeg tenkte at kanskje jeg hadde vært litt for brå mot ham sist, at jeg hadde vært en smule inbilsk etc. Så jeg sier ja til å møte ham igjen. (jeg har i en periode hatt mobilen min avslått slik at han ikke skal gjennomskue min hvite-løgn om eh, min ødlagte mobil. ) Så vi møttes og ting var klammere enn noensinne. Vi satt på en bar. Han ville gjerne se inn i øynene , mens jeg ikke helt visste hvor jeg skulle se, iallefall ikke på ham (da han spurte hvorfor jeg så så mye i taket sa jeg at jeg alltid har vært interessert i mediterrianske treverkskonstruksjoner). Han ville sitte nært , jeg ville sitte langt unna (j.m.f den norske intimitetssonen.) Vi drakk noen drinker og jeg følte at det hele begynte å bli svært klamt. Han ville vite hvordan man sier "du har de vakreste øyne" eller "Ditt smil er som en soloppgang" på norsk. Etter påfølgende drinker sa jeg at jeg måtte hjem, og nok engang følgte min nye venn meg til porten. Denne gangen , siden vi var på "date" nr to ,var tydeligvis ikke avvisningsmanøver; Spille at man får et alvorlig innfall av narkolepsi og overfølsom blære gode nok lengre. Han ville bli med inn . Jeg sa at det ikke gikk. Da ble min nye venn fornærmet og sa at vi snakkes i neste liv, mens han pekte på himmelen i en tone som bare spanjoler med et visst hovmod kan gjøre. ..

Jeg leter fortsatt etter venner.

Anmeldelser.

2006-11-25T16:18:00.000Z

Jeg misliker bokanmeldelser. Både å lese de og skrive de. De er lange og fulle av pjatt, ispedd ord som :"Språket er direkte, ja til tider brutalt, men det passar til den kolsvarte grunntona i boka. Allusjonane til Lawrence Durrell synst eg derimot fungerer dårleg" Det sier meg ingenting. Det jeg vil vite er; Bør jeg bruke tiden min på å lese dette, eller bør jeg styre unna, kose meg med Sagaen om isfolket i stedet for. Ikke om allusjonane til Lawrence Durell. (Hva er en allusjon? Hvem er Lawrence Durell?) Jeg har derfor lagd anmeldelser til deg kjære leser, som tar for seg sakens kjærne: Bra eller dårlig? Dette er også ment som et alternativ til åndseliten, som alltid krever en grunn. Hvorfor er boka dårlig?; red ut, forklar med eksepmler ,gjør rede for.etc
Av å til så er ting dritt, på grunn av at det stinker!

Vidar Sundstøl , I Alexandria, tiden forlag. 2006: Denne boken er den verste jeg har lest. Når jeg var ferdig med den var jeg så oppgitt, at jeg , med stor kraft kastet den i veggen. Jeg hadde lyst til å rive den i stykker. Men jeg gjorde det ikke , grunnet det pene bokomslaget. Møkka bok.

Lars Saaby Christensen, saabyes cirkus, Cappelen 2006: Viss du kaller hans tidligere utgivelser en isbergsalat, er dette en veikrokinakål i sammenligning. Men den er bra. Og du bør lese den.

Lars Saaby Christensen , Modellen, Cappelen 2005: Akk , ikke les den!

John Harstad, Buzz Aldin, Gyldendal 2005: Bra!

Øystein Vidnes, Ekstasar, Samlaget 2006: Tja.

Pål H. Christensen, Drømmer om storhet, Roman tiden 2002: Nok en navlebeskuer. Jeg er lei bøker brukt som selvterapi. Lei av å lese om folk som drømmer om storhet. Ikke les den.

Dag Skogheim, Sju mann, tiden, 2006: Grei nok.

Frank Lande, Frank lande, tiden, 2006: Denne boka er driiit morsom. Og til tider svært trist. En bauta over det kreative presteringssamfunnet. Du bør absolutt lese denne!

Dan Brown, Da vinci koden: Huff, tragisk å si det. Men den er meget godt skrevet. Og jeg likte den bedre enn jeg tør inrømme , grei lesning* (*overført betydning; les den, den er spennende..)

Carloz Ruiz Zapon, Vindens skygge; Ganske Pompøs. Men meget , meget, meget bra.

Donna Taratt , Den hemmelige historien. Bra nok. Lang.

Anne B. Ragde: Arsenikktårnet, Bra

Miguel De Cervantes Saavadera , Don Quijote: Kjøpte den for nesten 2 år side , og er foreløpig bare på side 268. Så langt lover det bra. Oppdateringer kommer...

Luis Garcia Montero, Lecciones de poesia para ninos inquietos: Jeg kjøpte den grunnet de fine illustrasjonene... Ikke visste jeg at det var poesi for vanskeligstilte barn..

Fotnote:
Jeg kan se for meg at endel forfattere fra en tid til en annen googler seg selv. Og muligens forviller seg inn på denne siden, jeg håper f.eks du Vidar Sundstøl ikke blir lei deg, for at noen synes at din bok er noe av det verste de har lest.
Jeg er heller ikke morgenbladetkritikker og kan med dette ikke klandres for å ikke se "Det underliggende" Det "subtile" og "det usagte" i de nevnte romaner.

Stolt!!

2006-11-24T20:10:00.000Z

Siden jeg som 16åring spydde utenfor Namsos Vinmonopol etter betydelig inntak av Tequilla, har jeg siden ikke inntatt denne drikk. Men, den 18 November 2006, skjedde det som jeg aldri trodde skulle skje, jeg drakk igjen av djevelensmunnvann. Det gikk til og med ganske fint.. (se illustasjonsfoto. Her er alle komponenter inkluderte, det litt skrekkinnjagede ansiktsutrykket, sitronen , saltet og ikke minst; Tequillaen.)

Prokastinering...

2006-11-24T17:14:00.000Z

En dag i studienes favør, dette er et komprimert eksempel fra en dag i mitt liv, i innefiktivitetensnavn...
10.00: Våknet
10.30: Dusjet
11.00: spiste frokost
11.30: Satte på kaffe
11.40: Inntok kaffe i selskap med en sigarett.
11.46: Skrudde på Pcen. Sjekket mail.
12.00: Begynte å skrive på oppgaven.
12.30: Kaffepause. Snakket skit på MSN. Nærmere bestemt "Hvem ville du valgt" leken.
13.00: Radioresepsjonen. Irriterte meg litt over Bjarte, men jeg har fått litt større aksept for ham etter jeg har begynt å legge NRQ bak meg.
13:30: Lastet ned musikk (fyskam) og filmer, og Ugly Betty (som alle sier er så hysterisk morsomt, jeg fant det på nett , men er stygt redd det kan være porno)
14.00: Atter en kopp, i akompani med Psycho-Arkeolog Trevor Watkins torier om "memer" Memer skal visstnok være et slags supplement til Darwins teori om gener. Survival of the fittest osv bare oversatt til kultur-fenomener. Den sterkeste kulturen overlever...Hm
15.00 Adi kommer hjem. Spanjoler snakker jo høyt og mye. Nordmenn snakker litt lavere men dog mye. Prat
15.30 Eirin kommer hjem. prat.
16.00 Vi går ned på for å styrke vårt samboerskap med litt kaffe og litt sjokoladeglasertecroissanter.
17.00 Gulvet er smussete. Vasker.
17.30. Oppgave.
18.30 En sigarett.
18.30 Lager en tegneserie om en kvinne som var så glad i å tove. Hun tover og tover men alt ble for lite. Sååå , hun endet opp med å tove seg selv. Tragisk nok. Men det ender godt , hun fikk så hatten passet...
19.15 Vurderer hvorvidt jeg burde gå ut, eller ei. Faller på ei. Surfer litt på nettet. Prøvde å finne ut hva man kan bruke istedet for romessens i sjokoladekaker. Rom selvfølgelig. Fant i samme slengen denne fornøyelige siden om hjemmebrenning. (huff, kjenner jeg selv er med på å bygge opp under trøndersterotypier)
19.30 Sulten melder seg. Jeg lager middag.
20.15 Studier
20.49 Melding; "kristin, what are you up to? Want to take a drink or something?"
21.30 Som den gode internasjonalestudenten jeg er, legger jeg bort bøkene til fordel for alkoholkonsum.

Jeg innser at viss jeg skal fortsette i dette tempoet med min oppgave som tilsier ca 1 side per dag, vil jeg være ferdig langt ut i 2007.

Vi snakkes i et serviceyrke , evt på et AA møte nær deg ...

Top of the pops: Stygge trønderske ord og utrykk...

2006-11-17T14:56:00.000Z

1. Pøls: Uttales "phøls", med litt slapp phø-lyd. Ille i sin opprinnelige form, men fremstår dessto verre klokka tre om natta utalt av en fyr , med fysikk som Bjarne Brøndbo og med rekesalat i store deler av ansikter utenfor Shell Namsos.

2. Flæsk i øran/flæsk i øyran (ytternamdalsk): Det var min venninne Ingebjørg som gjorde meg bevisst på dette skrekkelige , lett visuellbare utrykket.

3. Færra på/Hi (overhalla)/Har forri på: Nok et motbydelig utrykk for seksuell aktivitet.

4. Maul: Brekningsfremkallende ord for å spise noe alene som vanligvis spises sammen med andre ting, f. eks; "Sett du der å maaaaauuule (trykk på au) kaillphøls"

5. "Littj karn": Et litt uskyldig ord for det mannlige kjønnsorgan. Gjerne brukt i revy/ noen forteller en "grovis" sammenheng. Et eksempel på dette er hentet fra skuespillet "Bygg ein By" i forbindelse med Namsos sitt 150 års jubileum i det herrens år 1995. "Tyskeran kjæm , tyskeran kjæm" -Det e ængelske båta, ka gjør vi me dæm? "Tyskeran kjæm, tyskeran kjæm" -Ka e det du sei hi æ littj karn min fræm? (Denne litt småfrekke avslutningen på tysk invasjon, gjorde selvfølgelig at publikum datt av stolene i latter..)

Siden jeg ser på meg selv som litt kvasi-nordlending, velger jeg også å dra de nordnorske å legge litt vekt på nordnorske nedfallsfrukt , for også her finnes det ord som er riktig så stygge;

Boille; Dette hvetemelsbaserte bakverket, likt av store deler av befolkningen. Utalt på Nord-norsk høres det både vulgært og lite delikat ut. At enkelte bruker det i overført betydning gjør ordet desto styggere.

Øh: Jeg vet ikke, men jeg tror (uten å være diskriminerende)dette utrykket kan ha sitt opphav i Kroken? Dette Øh/Ehh/ brukes ser ut til å kunne brukes foran en hvilken som helst setning;"øøøøøh, brodhern ska på landskytterstevne i hælga"Brukes Kanskje for å gi setningen mer substans og for å vekke tilhørernes oppmerksomhet?

Viss du, kjære leser har flere ord og utrykk som fortjener en plass på denne lista, ville jeg satt veldig pris på at du forteller meg om dem. Det trenger ikke en gang være nordnorske eller trønderske ord. Kanskje er du fra Stord, Smøla eller Hattfjelldal, ja, kanskje er du fra Skåne. Jeg er sikker på at det finnes språklige utysk på de fleste dialekter , både i inn og utland,.

Dette er til deg , Benedikte.

2006-11-17T13:09:00.000Z

Siden Benedikte er den eneste jeg kjenner som har et like entusiastisk forhold til fenomenet "Lesesalstøy" som meg, og at det derav sannsyligvis ikke appelerer i like høy grad til de resterende 2 lesere av denne bloggen, oppfordrer jeg dere til å overse denne posten.

Det har seg nemmelig sånn at jeg i det siste har hengt litt på biblioteket ved "Escuela Industrial" 1. Fordi det er mye nærmere mitt hjem og jeg slipper å sitte på det helsikes toget 2 timer hver dag.
2. Fordi jeg liker den dekadente atmosfæren skolen kan tilby.

Generellt vil jeg rose mine spanske medstudenter for deres respekt for ro og orden (Mon tro om Franco kan ta deler av æren for dette?) Det er alltid stille på lesesalen. Om noen mot formodning skulle finne på å a) Prate med sidemannen b) Ta telefonen c) På annet vis lage støy.
Blir vedkommede utsatt for et helt kor av hysjing med påfølgende olme blikk. For oss som stortsett har lesesal på UB , vet at bråket der kan være en sterk mental utfordring. Det er alltid en eller annen som ikke har forstått konseptet "lesesal" og a) prater i telefonene b) Prater med sidemannen c) I-podfenomenet er også en ny, og skrekkelig utvikling. Da de som hører på poden sin tror at den kun er hørbar for eieren selv , men at i virkeligheten høres "High way to hell" like godt for oss andre som for eieren ... Vel nok om dette. Den nye lesesalen min har en type støy som jeg aldri har vært utsatt for før. Jeg snakker ikke om "ammende-mødre-støyet" eller " pubertalt stemmeskiftestøy" som vi ofte utsettes for på Fokus. Dette er nemmelig "mat-nat-Støy". Her er tasting på kalkulatorer, passere som skal lage 180 graders vinkler, rasling med mattebøker, blypenner, igjenzipping av penalhus det rådende støy. I hele tatt mye bevegelse, men ikke noe prat.
Har du vært på mat-nat bibiloteket i Tromsø? Er lignende fenomen oppdrivbart der, eller er dette et erkespansk Mat-nat-tryne-fenomen?

Populærkulturens overfylte søppelspann,..

2006-11-12T18:11:00.000Z

Det er meg. Jeg husker Aron Carter (Nick Carter, forhenværende Backstreet boys medlem sin lillebror) som med sin infantile røst skulle plage vettet av en hel generasjon oposjonelle fjortisser med låter som "Crazy little party girl" og "Crush on you" . Jeg vet uforskammet mye om Morten Harket (og resten av A-ha) sitt forhold til tarmskylling. Jeg vet at min "gamle flamme" Taylor Hanson har rukket å få to barn. Kan fortsatt enkelte Yakida, Hanaomi (for uinvidde , kvinnen bak hitten "born in a fishermans net") Aqua, Peter Andre ,og Hanson tekster på rams. Jeg kan alt for mange rekorder fra 1980 utgaven av Guiness Rekord bok (visste du at den minste kvinnelige dvergen som er målt var 61 cm ved sin død i 1895 ?At den største sjøstjernearten kan bli opptil 6 kg? Eller at verdens mest alkholiserte individ (1750-1811?) drakk fram til sin død i en alder av 61 år, 4 flasker ruby port i døgnet?) Jeg kan fortsatt telefonnumret til forhenværende lærere jeg pleide å tulleringe til på barneskolen. Jeg vet at alle medlemmene i Hanson synes at Jelly Beans er veldig godt (Var skap-fan) At Tom Waits"closing time" kom ut 12 Mai 1973, At den gjennomsnittlige BH størrelsen er C-cup. Og at Donald Trump er født 14 Juni 1966, for å nevne noe...

Grunnen til at jeg skriver dette på en dag som denne er; Hvorfor sitter disse totalt, jeg understreker TOTALT, unødvendige kunnskapene som støpt, mens når jeg for ente gang prøver å lese noe som jeg vil vite, som jeg i følge pensum-listen min MÅ vite, f.eks kapitl 7 "Enviromental formation processes" forsvinner det som smør i teflon fra hjernen min. Når jeg for andre gang prøver å lese dette kapitlet er jeg som en gullfisk, hver gang oppdager jeg noe nytt; "næ, så interessant" før det igjen går i den etterhvert så innholdsrike Glemmeboka.

Mitt ønske til evolusjonen, om man kan kalle det det, er en slags "ctrl+alt+del" funksjon på hjernen , slik at jeg selv kan bestemme hvilken kunnskap jeg til enhver tid er i besittelse av.
Kjennskap til Morten Harkets indre organer er definitivt i kategorien slett, slett, slett!!!!

En kvinne med duft av Lavendel...

2006-11-10T18:10:00.000Z

Så og si alle betydningsfulle kvinner i litteraturen som har blitt utsatt for menns (Jeg-personen) kurtise har det tilfelles at de som regel lukter a.) Lavendel eller b.) yasmin. Den siste boken jeg leste hvor Lavendel metaforet ble brukt i beskrivelsen av en kvinnes overjordiske skjønnhet , var i "Vindens skygge" hvor unge Beatriz var i besittelse av denne odøren, eller i et mer positivt ordelag; duften. Inntil nylig har jeg aldri klart å visualisere denne duften. Fordi jeg aldri har kjent den. Det har gjort at jeg aldri har fortsått disse unge kvinnebedåreres fasinasjon for duften. Men når jeg var å besøkte Ina , hadde hun en flaske Lavendelsåpe på servanten, som jeg stadig forsynte meg av. (ikke at mitt apell økte av den grunn, men jeg fikk iallefall kjent denne duften som har forhekset følsomme sinn i århundrer) Og i dag, en helt vanlig Fredag, på vei opp til mitt hjem, gikk jeg forbi en middelaldrene kvinne, kledd i lilla , som bar denne duften. Hun stinket rett og slett Lavendel. Hele heisen var stinn av Lavendel os. Det var ikke noe overjordisk over denne duften, det var heller litt små-kvalmt og billig. Så min oppfordring til Ruiz zafon og andre forfattere er å finne en annen, bedre duft til sine kurtiseringsobjekter.

( Jeg skal være enig i at litterært sett , er det nok vakrere å dufte Lavendel enn ny-stekte boller, vademecum, 1671, epler, eller Hugo red.)

Festa Mayor = Den versta festen..

2006-11-10T14:25:00.000Z

I går var jeg på fest. På universitetet. Jeg visste at det skulle være en scvær fest, men jeg hadde ikke helt innsett følgene av at 40.000 studenter skal feste. Så ,ved godt mot tar jeg turen. I ekte skolelysånd hadde jeg med en bok , sånn i tilfellet. Men det var ingen skole den dagen, den var avlyst til fordel for festen. Jeg kom dit i ettiden på formiddagen. Stemningen tilsa at her er det ikke plass til noe kaffe-ritual , så jeg gikk å kjøpte meg en øl. De i køen bak meg synes Norge var det fineste landet i verden, og hadde allerede fortært en flaske Tequilla. En mann går forbi meg, han hadde ingen klær , bare en svensk vikinghjelm og en g-string truse. Ellers er alle trapper gjort om til scener hvor performence, jambespilling (fuck) og poesiopplesning utøves. På de store scenene var det mer kjente band. Der vandret elever og professorer rundt i solskinnet , dynket i øl og mariahauna. (Uab-stilen viser det seg)
Etter uttalige "menneskepyramider" akkomponert av korpsmusikk (Til min store skrekk har også UAB en versjon av Ompaniet, du vet disse "Helsprøe" studentkorpsene som spiller korpsversjoner av populærmusikk) Øl, og overaktiv sosialisering, dro jeg ved midnatt hjem. Lettere påseilet..

Jeg kom meg ikke på Laben i dag. ..
Og for en gang skyld kan jeg legge den hele og fulle skylden for mitt fraværende oppmøte på Universitet..

I mangel på et sosielt nettverk presenterer jeg folk jeg ikke kjenner : Vakta

2006-11-07T19:21:00.000Z

Dette er "Vakta". For de av dere som har vært her, kan dere vel ikke ha unngått å lagt merke til denne noe karakteristiske mannen, ulastelig kledd i sort og alltid med et smil om munnen. Han er vakt utenfor strippeklubben i underetasjen der jeg bor. Jeg har nå , etter å ha stått utenfor leiligheten vår å fikklet for å funnet nøklene mine , etterhvert opparbeidet meg et slags bekjentskap til denne mannen. Vi er riktignok på "heiet" for 2 måned og jeg er redd vårt bekjentskap vil ende der, da jeg har mistet litt av min jatteevne.
Vakta er vakt tidlig som sent , og opprettholder ro og orden utenfor det noe snuskete etablissementet. Men, jeg har observert , at han har en annen funksjon også denne karen. Han er nemmelig nabolagets sosiale lim. ALLE kjenner han, nabolagets kvinner kysser han , kniser av komplementene hans, mens karene gir han lanken og ler høyt av vitsene hans og lytter ivrig til hans sladder. At han har en miljøprofil , er det heller ingen tvil om, for jeg ser han stadig plukke opp etterlatenskaper etter mer tvilsomme konsumenter. Da er vakta der på et blunk og kaster det etterlatte i sin representative kildesorteringscontainer.

(Jeg innser at dette som skulle bli en hyllest til en lokal helt, kanskje høres mer ut som spionasje, noe som også fotografiet også kan bygge opp under, men det var i allefall ikke min hensikt..)

De neste utvalgte i serien "I mangelen på et sosialt nettverk, presenterer jeg folk jeg ikke kjenner" er Mr Kinky og La Gorda fra frukthandelen "Fruits"

Takk for meg Ina, det var kult!!

2006-11-06T20:56:00.000Z

Navlebeskuelse. En tur...

2006-11-05T14:38:00.000Z

Etter en periode med nedsatt allmenntilstand, les: sjuk. Er jeg nå blitt frisk igjen. Hva er vel mer naturlig for et friskt og positivt menneske, enn å stå opp tidlig , ta på seg det Per Sundnes ville definert som "khule trhainhers" å gå en spasertur. Kanskje var mitt lune preget av det alle jordens fruktbare kvinners må igjennom, "det måndelige helvete", kanskje var det posttraumer etter å være sengeliggende, eller kanskje var det bare det som kalles dårlig humør. Barcelona var i dag nemmelig usedvanlig stygg. Stygg i den forstand at det var usedvanlig mye av det som jeg vanligvis ikke ser, som var synbart; 1.spy på gatehjørner (søndag kommer jo som kjent etter baccanaletsdag; lørdag.) 2. Folk som spytter 3.Ustemte gitarkamerater som står på hvert eneste gatehjørne i vente på å bli oppdaget av talentspeidere evt av din lommebok. 4. Hundebæsj 5. En overdose av Amerikanere med lonley-planet bøkene trykt opp i de spekkfylte trynene sine (oi, dette var på grensen til rasistisk, men jeg er drittlei Amerikanere, jeg tror det er fordi de er som oss, bare enda mer utagerende; de har flere penger, de er litt feitere, snakker litt høyere , litt mer irriterende, de blir bestandig litt fullere og det er maaaaange av dem..fortsatt fordomsfullt, men jeg skal ta det igjen en dag de fortjener det...) Jeg tenkte så at jeg kanskje skulle bevege meg litt fra søndagstravle gatene og til et "kunst" marked. Kunst skal jo være bra for både sinn og åndsliv. Men jeg har aldri sett så mange "båten-så-liten-havet-så-stort" , "Et-ensomt-eple-bader-i-høy-lys" "Mediterriansk-båt-med-solnedgang-og-par-som-speider-utover-det-stille-havet" bilder , samlet på et sted. Fiduskunst setter meg i utgangspunktet "in the mood" men dette ble for mye, for stygt, og overpriset...
Så etter dette misslykkede forsøket på adspredelse , vandrer jeg da hjem.

På veien hjem finnner jeg intet annet enn en parykk. Jeg har virkelig sansen for parykker, spesiellt de som ser ekte ut. Det denne parykken gjorde. En parykk er opphavet til mye spilloppmakkeri . Siden denne parykken var i en usedvanlig stygg frisyre, kunne jeg lett f.eks ha lurt min lettlurte venn, Marte, eller min lettlurte nevø, Oskar (Rettelse: unge nevø oskar.) Mamma f.eks synes parykk-humor er kjempe god humor og ville ledd og ledd. Det er jeg overbevist over at oskar og marte også ville gjort.
Men poenget at her har jeg ingen å lure: 1. De i klassen min ville neppe se at jeg har "klipt meg" og da forsvinner litt av trikset med en stygg parykk. 2. De jeg bor sammen med ville sett at jeg var litt rar på håret, men ikke funnet det festlig. De ville kanskje tilogmed lagd falske brekningslyder da jeg fortalt at jeg hadde funnet den på gaten..

Så jeg lot den ligge...

Hårmoter bland menn på UAB.

2006-10-28T13:41:00.000+01:00

Vel, som dere som har vært her og besøkt Universitat Autonoma vet, har universitetet snarere fellestrekk med en hippieleir enn et universitet. Kassegitarer , friiiker av ypperstekaliber, avslapping på de "grønne lungene" øl til frokost, og stort inntak av THC, kan vel være en slags raus oppsummering av mitt inntrykk av UAB. I Norge er omgang med Hasjis og marihauna gjerne begrenset til mørke kjellerrom og bak lukkede dører. Så jeg ble mildt sagt litt sjokkert over at disse stoffene blir inntatt i full åpenhet på stedets røyk-frie kantiner, lesesaler og ellers hvor det skulle passe seg. Men , det var uansett ikke det denne posten skulle handle om. Det skal nemmelig handle om hvordan menn/gutter på dette universitetet velger å være på håret. Her finnes det strengt talt 3 kategorier (Pluss en fjerde da; streit , vanlig gutteklipp , men den finnes vel på de fleste kontinent , så den forbigås her i stillhet.)
ILL 1: Her er en av de mest utbredte frisyrene, (beklager illustrasjonen, den er et resultat av hastverksarbeid) Det er rett og slett en 4 mm frisyre, men med dreads. Kortklipt men med 4-8 dreads i nakken. MErkelig... Det rare er at denne frisyren er ganske så vanlig. I klassen min f.eks er det intet mindre enn 2 stk med denne hårsveisen,,,
Illustrasjon 2: Hockeysveis."80tallets hevn" At den stadig har sin rennessanse er noe vi har lært med tiden. Men i og med at sør-europeere gjerne har krøller er dette en sterk påminnelse om det noe utskjelte 80tallet er på vei tilbake.
Illustrasjon 3: Rotthale. Nok et "blast from the past"

Dette er på ingen måte en oppfordring til mine lesere om å adaptere disse noe merkelige formene for kreativ hårkunst...

Ridder av den bedrøvelige skikkelse; Hvor er Sancho Panza når jeg trenger ham?

2006-10-25T19:29:00.000+01:00

Første gang jeg prøvde å imatrikulere meg var den 21 september. Jeg hadde sirlig oversatt fra kastalnsk til norsk , fylt ut og inn alle kurskoder og annet utysk. Tenkte at dette måtte da være en overkommelig oppgave. Det var det imidlertid ikke. Kom tilbake rundt den 15 oktober var svaret jeg fikk. 18 Oktober skulle vise seg å være den o-store imatrikuleringsdagen for oss med etternavn langt bak i alfabetet. Så nok engang sto jeg der etter en drøy halvtime i kø. "Studentkort takk" sier dama i skarnken. Jeg gir det eneste studentkortet jeg har, det norske, til henne. "Spansk studentkort, takk" jeg hadde jo ikke noe spansk studentkort. "Du kan da vitterligen ikke imatrikulere deg UTEN spansk studentkort" Hun forklarte meg veien hvor det spanske studentkortet kunne oppdrives og at det tar et par dager... Da jeg går til studentkortverkstedet er det selvsagt stengt. Når kortet er ferdig går jeg nok engang til skranken. "Hvorfor er du så sen... imatrikuleringen var jo i forrige uke" (Dog spanske mennesker gjerne blir kalt smilets folkeslag, er det ingentvil om at det motsatte er oppdrivbart i kommunalsektor...) Jeg forklarer det inntrufne. "Du mangler underskrift" , sier hun mens hun med overdreven ansikts gimmick kikker oppgitt på papirene mine. Vel tenker jeg, underskrifts skal bli!! Jeg springer opp til kontorer , hvor jeg vet underskriftene sitter løst. Neeeei, underskriftsansvarlig 1 er i India, underskriftsansvarlig 2 er i... norge.. Så jeg måtte ty ti underskiftsansvarlig nummer 3. "Ikke noe problem sier hun" . For meg var hun Messias, Muhammed og Buddha på en gang. Så springer jeg tilbake til imatrikuleringsskranken. "Nå har jeg underskrift sier jeg" (kanskje med antydning til stolthet) "Hvem i huleste er dette" sier hun, og peker strengt på signaturen. Jeg sier at hun er en med autoritet til å skrive under. "Det kan jeg ikke svare på" sier hun.
"Hvem kan svare på det da?" sier jeg. "utvekslingskoordinator" sier hun.
"Kan jeg få snakke med henne" "Nei, hun er ikke her i dag...Føler seg ikke helt bra"

"Du får komme tilbake i mårra , kanskje hun er der da"
Eller "Manana , Manana" som hun selv artikulerte det..
Oppgitt ,og med en aldri så liten klump i halsen går jeg for ente gang fra immatrikleringskontoret uten å få fullbyrdiget mitt oppdrag.

Så jeg kjøpte meg en billett til Roma, og satser på at den evige stad, en god vennine , bøtter med rødvin og et rom med utsikt kan sette plaster på mine byråkratiske sår.

Snakkes.
(sur)

Thomas Hylland Eriksen har sluttet å røyke..

2006-10-24T21:26:00.000+01:00

Det sto i Dagbladet. Jeg ante ikke at han røkte. Jeg tenkte at en mann med såpass høy kulturellkapital og som frekventerer Skavlands stoler med slik hyppighet , ikke kunne la seg utsette for en påfølgende sosial hets som det en så åpenbar livsnyter som en røyker er i pilates-Yoga-urtete-lowcarb-Norge. Hylland Eriksen sluttet av estetiske grunner sa han. Jeg ønsker ikke å slutte. Jeg ønsker heller ikke å kjenne de nyfrelste "vi-har-lest-endelig-røyk-fri-og-den-funker-som-faen" og ikke-røykernes duggfriske mentholpust i nakken hver gang jeg benytter dette noe overprisede , noe uglesette men dog fult lovlige rusmidlet. På sine strengt anviste plasser v.o.m .Vi har jo forlengst sluttet og plage asmatikere på utesteder. Noe jeg skal si meg enig i at fungerer godt. JEg behøver ikke å røyke inne fordi om jeg noen gang savner den i trespann, med avis og kaffe. Men det jeg ikke forstår er det tragiske bilde som blir malt av oss; der vi sitter meg kols i en mørklagt leilighet, uten sosialt nettverk, i Oslos mer eller mindre lugubre strøk, eller med voicbox somskremmselspropaganda på en ungdomskole. Hver gang vi tenner en av disse kreftpinnene blir vi minnet på vår mortalitet, det gjelder å leve! For har det seg ikke sånn med alle "nytelsesmiddel" vi omgås at de innebærer en viss risiko og bør behandles med respekt? Spising f.eks, Overdreven spising fører som kjent til fedme, og tjukkaser vil ikke gamle-Norge ha, det overdrevne burgerintaket ditt fører til fortettede blodårer og ender i verste fall med døden. Er du kanskje litt for glad i rødvin? Før du vet ordet av det har du havnet i den ulykksalige kategorien "Alkis" Om det ikke går så langt så fører alkohol til nedsatt kontroll på alle vis. Store deler av landets ulykker skjer som kjent i alko-rus. Til og med vår mest primitive vei til nytelse; seksuelltsamkvem (som vi sier når vi skal virke anstendige, LES: puling, hænky-pænky,sex etc) kan få enorme konsekvenser om det ikke gjøres med forsiktighet; dryppert, klamydia, gonore, sopp, gardnerella, barn, (jeg nevner i fleng)eller HIV, som i siste instans fører til døden.

En gang sa Sam (En av hobittene i Ringenes Herre) følgende; "En pipe når jeg sitter , et eple når jeg går"

Jeg tror Sam har skammelig rett i det! Alt med måte og alt til sin tid*så kommer vi oss nok i mål uten sunnhetsapostler, T.H.E, Dr athkins,Grete Rhode, Herbal Life, lowcarb, blodtypedietten, brennhettesuppe og cambridge kuren!

(*Hva seksuellt samkvem angår er det i følge min gamle helsesøster Ingrid Støre bare en ting som gjelder for å unngå sykdom; å spise sjokolade med papiret på)

Naboer

2006-10-22T19:38:00.000+01:00

En Nabo Spiller melanskolsk på fiolin. Store deler av døgnet. Når vedkommede IKKE gnikker på fela si, er det ikke noe i veien for at han/hun klamper litt i klaveret, evt varierer med blåseinstrumenter
En annen har fått smaken på windows xp , Msn, windowsmedia player og stooore høytalere. Begynner gjerne morgenen med litt "sprææk" popmusikk, innimellom høres den karakteristiske lyden fra når han får en samtale på msn sin, evt avslutningstonen på Windows Xp... Som om ikke dette er nok liker han også å synge med på den "spræke" popmusikken sin.
Nabo 3 er Ei lite jente som liker å henge over verandagjerdet å rope "hola" "hola" (heller ikke hun ser ut til å ha noe særlig volumsensur på seg selv) I tilegg har hun en blokkfløyte, foreldrene hennes har tydeligvis sendt henne ut på verandaen (som ligger vis-a-vis mitt vindu) for å utføre denne formen for audiovisuell terror.
Nabo 4, lager selv ikke så mye lyd. Vi har en mistanke om at denne naboen muligens er død. For Klokka 3 og 5 om natta samt tidlig på morgenen , hver dag, kimer det i en vekkerklokke som aldri blir stoppet , mens som etterhvert blir lei og ebber ut, før den like entusisastisk starter igjen et par timer etterpå.

Jeg sier eder, jeg skal være tålmodig, men den dagen jeg blir riktig så god til å banne høylytt på spansk. Skal jeg gi alle som våger å forstyrre min Skjønnhetssøvn før klokka 9 en verbal overhøvling de sent vil glemme ...

2006-10-21T21:22:00.000+01:00

Siden mandag og til i går har Clemet, Hejdi og Jon Sigurd vært her på besøk. Det var veeeldig hyggelig. Vi har vært flinke til å spise tapas og være turister, men flinkest var vi til å drikke. Vi hang endel på det som skulle bli stamkneipa vår. Et skittent hull av en bar, som ser ut til å ha spart på alt som kan spares på, gamle aviser, halvtomme flasker, støv, interiør, repspatex bord, og betjentingen, som også kan sies å være godt over kjønnsmoden alder. Men de hadde billig øl og Cava til 6 euro , og ikke minst gav det oss en tilfredstilt følelese av å ha funnet noe vi stadig er på leting etter;noe autentisk. Ellers var vi på endel obligatoriske turer opp og ned ramlas, en liten botellon på stranden. Jon Sigurd fant en russisk sjappe , hvor de fikk den "geniale" ideen om å kjøpe vodka med honning og rødpepper. Så der satt vi , 4 nordmenn på stranden med hvert vårt engangsbeger, som i regi av jon sigurd, stadig ble etterfylt av denne grusomme vodka drikken. En dag lånte vi en bil. Vi kjørte til Figures og kikket på Dali-museet der. Det var flott. Vi var alle enige i at han måtte ha vært en spreeeengt fyr. Vi avsluttet turen i Cadaques, en riktig så hyggelig spansk kystby, hvor både Mick Jagger og Garcia Marques likte å oppholde seg. Dessuten har den allerde nevnte kunstner med sans for det vulgære, en hytte her vi måtte avlegge en visitt. Vi avsluttet turen på et sted som het L`hostal , en hyggelig bar, som i likhet med alt annet i området, hadde også her, Salvador Dali en finger med i spillet. På kvelden dro vi tilbake til Barcelona og til en pub med det festlige navnet "Los locos" en tilsynelatende anonym betjening , tilsynelatende anonymt klientell. Det var på ingen måte noe som skulle se ut til å leve opp til navnet "los locos" (de gale) Men plutselig fikk pipa en annen låt; perisennene ble dratt ned, stedet "stengte" betjeningen ble fulle, det noe eldrende klientellet ba opp til dans, cavaen rant i strie strømmer, akkomponert med musikk fra det glade 80-tall. Det som skulle være en rolig, med noen pils, utviklet seg selvfølgelig til det reneste baccanalet, og det var ikke lett å stå opp dagen derpå, og jeg tenker det var verre for dem som måtte kaste seg på et fly... Vi var selvfølgelig alle enige om at det hadde vært en fin tur!

PS: Jeg vet jeg har sagt det 10.000 ganger før: Men nu skal jeg for alvor bli en seriøs student!

2006-10-20T13:24:00.000+01:00

Når du har blandet Øl, Absint, vin, cava, og Pina Colada (Er jo i syden må vite) Spis for all del ikke et smørbrød med Blåmuggost til frokost...Og skulle dette skje, kombiner det for all del ikke med en 45minutters togtur med seter som er feil vei i forhold til kjøreretning, mangel på sanitæranlegg og Små papir-poser.

Jeg fikk besøk!!

2006-10-13T21:17:00.000+01:00

Æ fikk Lov!!!!
Hjemme-hos meg.
Giggen!
1000 trappettrinn kan være mer enn nok for en hver...
Inne i Sagrada familia...
Mens vi venter på metroen, legg merke til kartet som er trygt plassert i min hånd...

Mamma og Silvia. Koser seg med en øl og brus.

Drikkekultur...

2006-10-09T23:00:00.000+01:00

Et bortimot utslitt , finkulturellt utrykk som brukes mye i Nord og henholdsvis mye i sør, er omkvedet: "I Spania, drikker de ikke som oss i Norge, ikke stupfylla i helgene , nei , i Spania tar man gjerne et glass vin til maten, og sprer det over hele uka". Det er jo forsåvidt en sunn og god holdning. Men har noen tenkt over hvilke enorme konsekveneser dette vil få for vårt land? Ville en viss nord-trønder (hvilket navn ikke nevnes) våkenet i en tilhenger på Grong om han hadde nippet til ett glass fyldig rødvin? Ville Hejdi hadd sitt umisskennelige arr under kneet om Jack Daniels flaska hun styrtet hadde vært øl? Ville Jørn ha sovnet på kjøkkenbordet i konkylien for ørtiende gang om vi hadde byttet ut en 18-pack med 6? Ville noen sin mor gått rett inn i en lyktestolpe? Ville Ida gått seg vil i sitt eget nabolag i Trondheim , for å så ta taxi for en tier? Ville Ingebjørg ha stjælt en spade på et utested i namsos, for å så bli oppdaget , nærmest utestengt , for å så prøve å bortforklare seg med at "kan vi ikke bare kalle en spade for en spade?" Ville en gjeng nesten oppegående ungdom kastet stort sett alt av invetar på samme utested , i sjøen om det ikke hadde vært for kraftig brygg? Spørmålene var retoriske , og svaret er selvsagt nei!!! Ingen av disse tingene ville sannsynligvis ha skjedd om vi hadde vært en rødvinsnippende nasjon (Sannsynligvis ikke ufrivillig graviditeter, slosskamper, utroskap, ordkløyveri,mord, voldtekter heller, men det er det skrevet nok om) Men poenget mitt er; hva skulle vi ha snakket om?
Hva skulle vi ha skrevet om? Hva skulle vi tatt oss til i helgene? Se for deg en vanlig norsk videregåendeskole, hva i huleste skulle praten ha kretset seg rundt på en mandag morgen? Se for deg et julebord UTEN skandaler, En bygdefest UTEN lusking-i-busken, En søttende-mai , UTEN bakrus, En russefeiring UTEN pumping, En D.D.E konsert UTEN promille på 2.5 (jeg tror fan-skaren til D.D.E hadde vært halvert hadde Norge endret drikkevaner....)

Hvor hadde alle de gode historiene blitt av?
Du trodde kanskje det er uten Olje, sosialdemokrati, klassekompromi, barnehagedekning, gratis skolebøker, og eldre omsorg at Norge stopper. ...
Jeg er uenig. Jeg tror at uten stuuup fylla, Stopper Norge!!!

Den nye terroren...

2006-10-07T01:37:00.000+01:00

Jeg hater Clear Channel. Jeg hater reklameboardsene dere kliner opp overalt. Jeg hater hvordan dere kjøper opp små-uvitende-fattige-kommuner med deres skitne, skitne triks. Overalt henger de opp, disse glinsende, grafisk lekre, innbydende plaktene deres. Først og fremst for at jeg er en lettpåvirkelig sjel; Jeg ilte til butikken da dere reklamerte for de nye Extra dropsene med lakris smak, jeg følte for nytt undertøy da dere hadde Lindex-kampanjen deres.... Men er det sånn vi vil ha det? Vil vi at alle buss-skur, alle åpne flater med mulighet for litt reklame i det såkalte "offentlige" rom skal dekkes av slikt? NEI!! Det offentlige rom tilhører alle. Meg , deg og barna våre. Vi skal kunne ferdes trygt i det uten å bli bombadert sønder og sammen som et visst tvillingtårn av alle de produktene som skal gjøre oss til mer velykkede individer hver gang vi skal bevege oss fra A til B. Skal det i hele tatt henge noe rundt omkring hvor vi ferdes bør det i allefall være av allmenn interesse; Loppemarked til inntekt for korpset (gud forby..) Eller dugnad på Ila. Ikke reklame for nye skraplodd eller en butikk-kjede som "loves your boobs"...Ikke nok med at buss-skur, bygninger, busser, og offetnlige bygg og ikke minst våre sensetive hjerner blir forsøplet med alskens driiiiiit, MEN nå har også "lysforurensning" tatt av som kjiiip markedsføring. I Tromsø har Burgerking en stor burkerking-logo projisert på bakken utenfor. Til tider har enkelte uteplasser brukt sterke lyskastere på nattsvart himmel for å reklamere for sin eksistens.. Dette er jo intet mindre enn tragisk , da det forstyrrer for Nord-Norges store stolthet: Nordlyset.
T-banene her er nedklistret av Sarah Thorton i nye sko, Sony telefoner og annet herk. Jeg blir gal. JEg har betalt for å ta bussen, da ønsker jeg ikke å bli affesert av skjermer med reklame, jeg har betalt for å ta t-banen, hvorfor ligger da Sarah Thorton utbrettet over et 4X2 meters reklameboard og gliser sitt mest innsmigrende smil for å få meg til å investere i et par sko med stillett ? Og hvorfor er det ingen Ape-lignende mann med stooor inflytelse som går til krig mot denne formen for terror?

Sentimental sa du?...

2006-10-06T17:33:00.000+01:00

Lærerwannaben...

2006-10-06T16:13:00.000+01:00

I forriggårs var jeg på universitetet. Det verste med å være Viggo-Venneløs er å måtte spise alene. Spesiellt når det er en kjempe diger kantine med laaaange bord, hvor venner spøker over en porsjon gazpacho eller hva det måtte være som står på kantine menyen. Jeg har ingen å spøke med enda, så for å unngå det velkjente; Bebrillet-utvekslingsstudent-med-begrenset-omgangskrets-spør-den-spøkefulle-gjengen-om-audiens-til-å-sitte-ved-deres-bord-senarioet vi kjenner fra mang en highschool komedie, går jeg å setter meg ved et (foruroligende) ledig bord. Etterhvert kommer en relativt gammel krok å setter seg ved bordet mitt. Jeg pirker i laksen min , å prøver for enhver pris å ikke sette lakseben i halsen. Jeg ser at mannen på andre siden av bordet gransker meg litt. Etter en stund ser jeg det. Skiltet. "Dette bordet er forbeholdt administrasjonen" Jeg gjør meg fort ferdig med laksen min. Det var sikkert et syn for kantinas øvrige brukere, en norsk , lettere forvirret utvekslingstudent , sittende på det "oh-så-hellige-lærer-bordet,nærmest kvalt av norsk opprettslaks...

Hvorfor er hippie+jambetrommer = Sant

2006-10-06T14:00:00.000+01:00

Hippier, disse dreadsbefengte , batikkglade , tresmykkebefengte ,hasjrøkende,jambespillende trubadurer. Jeg har i det siste hengt meg litt opp i deres livsstil og klesstil. Hva gjør at man i det øyeblikk tenker at ; "Ja, jeg skal bli hippie", også investerer i det overnevnte. Jeg og mine venner har diskutert dette i det lange og det brede, uten å komme til noen konklusjon. En hippie er jo en slags motsats til den rådende forestilling, det konforme samfunn, de som som styrer å steller, de som kjøper alle sine kleder på Hennes og maurits. Det kommersielle, markedskraftene, krig, fred , politikk og sånnt; Men okkesom. I likhet med at ei berte kan gå på en hvilken som helst merkebutikk og understreke sin status som "berte" (Les: "Vakker", brunpudderspaklet , et pølseskinn av bukse, gjerne misssixty , en overdel som avslører antydninger til kvinnelige former, gjerne i bomull eller polyester. Mascara i slike kvanta at øyenvippene ser ut som brekte edderkoppben. Det hele er gjerne dynket i litt Hugo boss women parfyme. Hele hennes væremåte er basert på mennsblikk og andre berters beundring, status, penger og drømmen om å gå ut BI for å ikle seg dress og pumps dagen lang. )
Det samme gjør vel hippien også , på en mer subtil måte. Og fordi om det ligger andre verdier til grunne, er det vel det samme mantraet om tilhørlighet som ligger til grunne også der...Fordi om man forsøker så hardt som bare det og løsrive seg fra kommersielle markedskrefter , på jakt etter individuell frihet og et større samhold under jambetrommenes trofaste dunking , så havner der også i ei felle. Akkurat som som "bimbo" "rocker" "punker" "sk8trboy" osv.. Selv hippienes frihet er begrenset, de er jo identiske med andre hippier...
Hippien sto vel også opp en morgen, peilet innom Skorpius (eller india) på jakt etter seg selv eller en verdig batikkgenser. Så tenkte han kanskje skal jeg fyre meg en feit en , mens jeg hører på Bob Marley. I india spiste han vegetar mat, fikk kjøpt seg en jambe , begynte å flørte med buddhisme. Håret ble langt og dreads var mer et resultat av latskap en forfengelighet..
Så ble han backpacker, Så ble han trubadur og tresmykkeprodusent når pengene gikk ut.. Da han kom tilbake igjen , var han en vaskeekte hippie!
Noe god koklusjon har jeg dessverre ikke. Ikke annet enn det gamle gode slagordet om at hasj fortsatt fører til batikk...

KoZ

2006-10-05T00:33:00.000+01:00

Onar var på besøk, siden vi ikke har noe kamera til å forevige vår romantiske events har jeg lagd en tegning av et velkjent senario under Halvorsens visitt...

Min nye blogg

2006-10-05T00:18:00.000+01:00

Vel. Nå har jeg vært en stund i gamet. Jeg har blitt en blogger, og jeg har valgt å gå i mine profesjonelle bloggvenners fotspor... Forlate Msn til fordel for blogspot. Jeg har blitt voksen. Jeg demper fargene, øker seriøsiteten. Fra nå å av skal det bli mere politikk og mindre svada.
Neida. . Jeg er å blir den samme. Også denne bloggen er til ære for en matrett jeg er redd kommer til å gå i glemmeboken sammen med vår alles kjære aspic. Et skip på vei ned. For hvem husker vel gamle Adolf Henrik Lindstrøm, som var kokk på flere polferder og ekspidisjoner på begynnelsen av 1900 tallet? Ikke jeg. Jeg er glad i å se på prospekter av gamle matretter. Jeg samler på dem fordi det er så viktig. Et minne om en generasjon som straks blir tatt fra oss. De som bygde landet, de som har opplevd krigen. De som stolt dro fram Rekesmørbrød på lørdagskvelden mens naboene var stumme av begeistring i det persillekvasten ble lagt på og Ingrid Espelid skrudd av. Den nøysommelige generasjon. Generasjonen hvor ingen ting var overlatt til tilfeldighetene. .. Men nok nostalgi.
Det er over og ut for MSN. Først og fremst fordi de vil styre språkbruken min når jeg er forbanna og vil banne.
Så her er den splitter ny. Med virtuelle ark og fargestifter tell!

2006-09-30T18:24:00.001+01:00

Dette er en blogg