Lærerwannaben...

I forriggårs var jeg på universitetet. Det verste med å være Viggo-Venneløs er å måtte spise alene. Spesiellt når det er en kjempe diger kantine med laaaange bord, hvor venner spøker over en porsjon gazpacho eller hva det måtte være som står på kantine menyen. Jeg har ingen å spøke med enda, så for å unngå det velkjente; Bebrillet-utvekslingsstudent-med-begrenset-omgangskrets-spør-den-spøkefulle-gjengen-om-audiens-til-å-sitte-ved-deres-bord-senarioet vi kjenner fra mang en highschool komedie, går jeg å setter meg ved et (foruroligende) ledig bord. Etterhvert kommer en relativt gammel krok å setter seg ved bordet mitt. Jeg pirker i laksen min , å prøver for enhver pris å ikke sette lakseben i halsen. Jeg ser at mannen på andre siden av bordet gransker meg litt. Etter en stund ser jeg det. Skiltet. "Dette bordet er forbeholdt administrasjonen" Jeg gjør meg fort ferdig med laksen min. Det var sikkert et syn for kantinas øvrige brukere, en norsk , lettere forvirret utvekslingstudent , sittende på det "oh-så-hellige-lærer-bordet,nærmest kvalt av norsk opprettslaks...