Wednesday, November 29, 2006

En date som ikke er en date...

Vel for å skissere et slags bakteppe for følgende situasjon må jeg forklare følgende; Å få en ny venn i voksen alder kan være vanskelig. Ofte fordi man har forskjellige preferanser for å inngå dette nye vennskapet. I min nye tilværelse har mankoen på gode venner vært til tider prekær. Da tenker jeg mest på den type venner jeg er vant med å ha hjemme, som stikker innom for en kaffetår, spille litt playstation, se en film, traske en tur, svømme om kapp eller kanskje bare snakke litt skit. Her har jeg også fått venner, men gjerne slike som man går ut å drikker med,.

Så over til saken. Jeg har fått en ny venn. Min nye venn ville gjerne at vi skulle ta noen øl en kveld. Jeg møtte ham i porten. Han hadde vannkjemmet håret sitt, vært raus med etterbarberingsvannet og tatt på seg sine nystrøkne , hvite bukser. Og jeg luktet i grunn med en gang lunta. Plutselig innså jeg at jeg ikke skulle på et møte med det for meg asekuellt menneske , men at jeg plutselig var på en Date med ham. Etter noen timer med endeløse ice-breakers ble jeg ganske trøtt (skyldte i allefall på det) og sa jeg ville hjem. Min venn fulgte meg (J.m.f ekte Highschoolmanøvre) til porten. Før jeg gikk inn spurte ham om han kanskje ikke kunne få et ørlite kyss på kinnet og ta et bilde av meg med sin mobiltelefon.
For å gjøre en lang historie kort. Så ringte min venn den følgende dagene, sendte meldinger osv. Siden jeg kan sies å være feig, tok jeg aldri telefonen eller svarte på disse meldingene. Men svarte på en mail han hadde skrevet, hvor jeg sa at min mobiltelefon var sendt til Norge på reklamasjon, fordi den var "estropeado" , han spurte om vi ikke kunne møtes igjen. Jeg tenkte at kanskje jeg hadde vært litt for brå mot ham sist, at jeg hadde vært en smule inbilsk etc. Så jeg sier ja til å møte ham igjen. (jeg har i en periode hatt mobilen min avslått slik at han ikke skal gjennomskue min hvite-løgn om eh, min ødlagte mobil. ) Så vi møttes og ting var klammere enn noensinne. Vi satt på en bar. Han ville gjerne se inn i øynene , mens jeg ikke helt visste hvor jeg skulle se, iallefall ikke på ham (da han spurte hvorfor jeg så så mye i taket sa jeg at jeg alltid har vært interessert i mediterrianske treverkskonstruksjoner). Han ville sitte nært , jeg ville sitte langt unna (j.m.f den norske intimitetssonen.) Vi drakk noen drinker og jeg følte at det hele begynte å bli svært klamt. Han ville vite hvordan man sier "du har de vakreste øyne" eller "Ditt smil er som en soloppgang" på norsk. Etter påfølgende drinker sa jeg at jeg måtte hjem, og nok engang følgte min nye venn meg til porten. Denne gangen , siden vi var på "date" nr to ,var tydeligvis ikke avvisningsmanøver; Spille at man får et alvorlig innfall av narkolepsi og overfølsom blære gode nok lengre. Han ville bli med inn . Jeg sa at det ikke gikk. Da ble min nye venn fornærmet og sa at vi snakkes i neste liv, mens han pekte på himmelen i en tone som bare spanjoler med et visst hovmod kan gjøre. ..

Jeg leter fortsatt etter venner.

2 Comments:

Anonymous Anonymous said...

hej kristin! sitter på universitetet for å skrive ferdig mine arbeidskrav og kom på at jeg skulle sjekke bloggen din,og dette er jammen meg morsom lesning :) håper du ikke får flere problemer med din nye venn the jerk. Lenge siden sist, gleder meg til du kommer hjem! liker spesielt din finurlige subtile linking til ser at du faller-sangen!
g.i.d
-mæ-

Thursday, 30 November, 2006  
Blogger Askild said...

Hadde eg berre halvparten av hans pågangsmot!

Thursday, 30 November, 2006  

Post a Comment

<< Home