Eg fant. Eg fant.

Forleden når jeg sparket en litt alternativ rute fra universitetet skjedde det meg noe merkelig.
Jeg har i lengre tid ønsket meg en ipod. Siden min egen mp3-spiller gikk dukken.
På min sparketur stakk jeg innom en butikk for å kjøpe litt shampo og noen fiskekaker. Utenfor denne butikken ligger den; En Ipod. En fullt brukbar en. En riktig lekker en... Jeg kikker meg rundt på en måte som absolutt kvalifiserer til å være "mistenksom" (for å forsikre meg om at dette ikke var en moderne versjon av en gammel rampestrek.) Så pakket jeg den i sekken (jeg kikket etter en potensiell eier altså,,) Jeg tenkte først at jeg kunne f.eks levere den inn på den aktuelle butikken. Men hva om mennesket som hadde mistet den ikke gikk dit å spurte, og at de små-sure ekspiditørene ble de lykkelige ipodeierne. Nei.

Jeg tenkte også at jeg kunne høre gjennom musikken. Slik at jeg utifra den kunne vurdere min amnestesi med ipodeiren. Viss det var drittmusikk, vil jeg nødig være vitne til eirens audielleselvmord, og å ta selvet våpnet fra ham/henne ville jo være hjelp til selvhjelp (sånn i det lange løp). Mens om musikken var bra, hva skulle da min unskyldning være?
Etter en rask gjennomhøring kan jeg erklære at musikken ligger i kategorien ; Worldmusic.. Med et litt pakistansk tyngdepunkt. Kanskje er eieren en pakistaner? Vil jeg da havne i en mellomkategori; Rasisittyv med moralen til en bakgårdskatte?
Min nyinnvinning skapte masse hodebry. Mine tanker gikk til Earl og hans mantra om karma. Hva vil dette gjøre med min karma? Samtidig som jeg tenker; Finnern er vinnern...
Løsningen på mitt problem (som jeg mener er tegn på at jeg er god på bunnen) var at jeg skrev en melding til Nordlys om at jeg hadde funnet en pode. Viss ingen svarer på den, er jeg samvittighetsren OG den glade eier av en ipod.

Senere på sparketuren fant jeg noe annet fint. Et par hansker. Ikke et hvilket som helst par hansker, men skihansker med fast-grip. Siden jeg har store planer om å begi meg til skisporten (iallefall komme meg ut i lysløypa fra en tid til en annen) passet jo dette perfekt. Disse lå på en langt mer øde strekning, så her var det ingen naturlig plass å henge dem opp. Snøfallet som herjer tromsø ville uansett dekke dem etter få timer...

I går fant jeg dog noe som overgikk alt av funn. Jeg og hejdi gikk innom bokhandleren som egentlig var stengt, men de skulle ha åpningsfest og vi var ikke invitert. Vi fikk likevel lov til å kjøpe bøker til atten kroner stykke. Vi kjøpte 18 bøker. Så nå er jeg den glade eier av verdenshistorien, Det 20århundre i foto, the beatles journal, Nietzsche , sloterdijk , ,masse kokebøker og ikke minst boken jeg aldri skulle kjøpe, som jeg har latterliggjort , snakket stygt om, og slaktet;
Per Sundnes , Chick og bruk i storbyen...