Ah, nå gjør hun det igjen.

Argh. Nå skjer det igjen. Jeg gjør det som på fagspråket kalles PROKASTINASJON.
Dette er et velkjent fenomen for mange som har frister å forholde seg til. Som i mitt tilfelle ; Hjemmeeksamen. Jeg har vært ganske flink hele uka, jeg trodde at endelig hadde jeg fått litt struktur på min studiehverdag og tid. Jeg har lagd kompliserte systemer på hvordan jeg kan spare tid. Bla: Ikke børste håret, gå kjempefort fra A til B. Lese på bussen. Spurte mellom teorifagbygget og UB. Ikke spille tåpelige flashspill på nettet. Ikke ta timeslange kaffepauser. Det har gått bra inntil i dag, en dag før deadline. Det har sklidd fullstendig ut. Jeg har:

- Brukt to timer på å spise middag i kantina med Frithjof.
- Jeg har frekventert kantina for å hente mer kaffe, før den forrige koppen er drukket opp.
- Jeg har røkt masse.
- Jeg har googlet.
- Jeg har spilt free cell.
- Jeg har sortert bilder.
- Jeg har lest samtlige dagsaviser.
- Jeg har snakket med mamma på telefonen.
- Jeg har surfet på internett.
- Jeg har kopiert ting.


Og verst av alt ;
- Jeg skriver dette.

Faen.

I dag var jeg hos legen , siden jeg har en nærmest religiøstiltro til leger , ser jeg alltid på det som en positiv opplevelse å avlegge henne en visit. Jeg benytter alltid anledningen til å spørre om ting som jeg har lest i illustert vitenskap, og hun er ofte et oppkomme av gode funfacts.
Å gå til legen er dessuten en perfekt anledning til å ta en pause fra studiene; drikke litt kaffe i byen og gjøre impulskjøp (2 påskeegg) og henge litt i sola.

Det som derimot er et lite helvete er at må vente ganske lenge før man kommer inn til legen. Jeg har jo tålmodighet til en arkeolog , så problemet er ikke ventetiden, det er en perfekt unskyldning for å lese blader som Allers, KK,Villmarksliv eller annen lektyre som måtte befinne seg på et venterom. Problemet er den audielleterroren som er så mye utbretdt på slike steder. Jeg snakker om P4. Ikke nok med at jeg ble utsatt for det når jeg satt på venterommet , men også når jeg satt der med dødsangst og ble satt sprøyter på, ble (nyere) U2 peppret inn i hue mitt av frekvensen 106,2 (?)

Jeg hater P4 like mye som jeg hater trynet til Per Sandberg, rampelysjournaliseter, spekesild og potetgull med ost og løk. Jeg hater sjargongen, musikken og de forferdelige reklamene. Jeg hater den joviale tonen ,det enorme aspektet for svenske programledere, OG, ikke minst Mark Knophler-fetisjen deres.
Jeg var i en periode hårmodell for en lærling, i utgangspunktet en svært behagelig erfaring, hvor jeg kunne leve ut alle "kvinneklisjeene" (sitte under en diger hårføner med ruller i håret og lese "ELLE" ) men hva sto på; Jo; P4. Der måtte jeg sitte i tre timer i uka og høre på Sarah Nathasha Melby og dårlige FLAX-loddreklamer. Det var et lite helvete skal jeg si deg.

Min karriere i Hotell-bransjen var også preget av P4-fetisjisme fra ledelsens side. En gang var det en liten rebell som forsøkte å skifte til noe mer lyttervennlig , da ble de veletablerte frokostvaktene harniske; Dette kan man da vitterligen ikke gjøre.

Hva er det med P4 som setter dem i en så særskilt posisjon som venterommets, frisørsalongens, hotellets, og butikkens favorittkanal. Og hvordan kan jeg bevege meg i det offentlige rom UTEN å støte på Lyden av Norge og lignende DRIIIIIT

Om helvete finnes , er jeg sikker på at det i tilegg til å være veldig varmt , blir spilt P4, non-stop.

Jommen kom ikke våren til Lars Hagerups vei!

Hejdi, Clemet og den lille hunden, Joep spiser frokost i sola.

Min nye følgesvenn.

Jeg liker å gå. Problemet er at det er litt kjedelig. Derfor har jeg utstyrt meg med teknologisk utstyr som kan gjøre disse turene i strekning universitetet noe mer lystbetont. En dag fant jeg denne karen i kjøkkenskapet.

En termokopp. Jeg har tidligere observert at disse koppene er mye utbredt i universitetskretser, men har alltid tenkt at de var forbeholdt de mest hardbarka koffeinslaver og andre som trenger sentralstimulerende substanser 24-7 for å holde søvnen på avstand.

Men, som sagt fant jeg denne kopppen i forbindelse med et morgenrituale. Jeg hadde dårlig tid og tenkte at jeg kunne putte kaffen min i termokoppen. Fra dette øyeblikk var jeg frelst. Nå har den blitt en naturlig del av min hverdag. Jeg kan gå, høre på lydbok OG drikke kaffe SAMTIDIG som jeg sparer miljø for klimapåkjenninger (undertegnede er i det politiskkorrekte hjørnet i dag)!

Men, Som i et hvert hverdagsdrama ; En dag var den bare borte. Jeg trodde jeg hadde hengt den i en forsvarlig hempe på sekken; Men, nei, borte var den! Det var ikke et tap rent uten sorg. Dagene gikk, og jeg glemte etterhvert min posisjon i den noe stigmatiskerte "termokopp-bruker-kategorien". I går skjedde det dog noe forundelig; Mens jeg står på bussplassen ved universitetet, kaster jeg et blikk på en benk. Og hva står på den benken og smiler i rustfritt stål om ikke min long-lost-friend, termokoppen. Jeg tar en nærmere kikk på den , og ja , den er ikke til å ta feil av; Min* cappelen akademiske forlag termokopp i rustfritt stål og plastikkhank står der å venter på meg.

Jeg tror dette er begynnelsen på noe fint. Jeg tror dette er begynnelsen på et vennskap.

* Det er en sannhet med modifikasjoner da den egentlig tilhører huseieren vår..Dette hadde gjort det faktum at den var forsvunnet desto værre å svelge.

En mann etter min smak.

"Black as midnight on a moooooonless night"

sukk , jeg trodde miraklenes tid var over. Men Inspektør Dale Cooper kan virkelig kunsten å smelte et ungpikehjerte.

Poetens blod er rødt

Etter et lystig lag i vårt ringe hjem, med påfølgende drikkespill ,hvorav å finne opp regler er en av spillets grunnpilarer, ble følgende regeler satt;
1. Lese opp et dikt på side fjorten fra hvilken som helst av våre diktsamlinger.
2. Filme dem.
3. Legge dem ut på youtube.

søk på Benne+dikt, mikkel+drikkelek, kristin+dikt, clemet+drikkelek, eller jonsigurd+drikkelek.

Hør Hør..

Siden jeg for tiden liker å identifisere meg med mennesketypen "hobbyfotograf" ,har jeg vært så geeky at jeg har lagd en liten Flickr-gadge på min blogg. (se til høyre)
Jeg lover mange solnedganger og annet snack med snev av nasjonalromantikk i tiden som kommer.