I`m not the Jedi i should be...

Denne uka har jeg "klikket" tre ganger.
Klikket i den fortstand at jeg har gitt mennesker verbale overhvølinger som jeg, i ildens hete, synes de har gjort seg fortjent til.
1. En mann på konsert
2. En foreleser
3. En stygg fyr som prøvde å stjele en flaske med innhold , som tilhørte meg.

I tilegg til dette fant jeg en pike på en fest såpass irriterende at jeg systematisk gikk inn for å ta kråkfot (Spenne ben) på henne.

Jeg undres hvor dette sinnet og frustrasjonen kommer fra. Jeg har alltid vært en konfrontasjonssky person. Jeg slamret aldri med dørene eller kalte mine foreldre stygge ting i tenårene. Jeg har aldri satt noen på plass. Men Februar 2007 , uke 8 ble altså undertegnede en ordentlig sur slemming.
Montro om dette er hakket før jeg tørker støvet at Ramones platene mine, finner fram buttons med misantropiske sloagan, og farger håret sort.

OL I tromsø...

14 millioner har blitt brukt på å søke OL i Tromsø i 2018.
Herman kristoffersen roper hurra og stiller seg selvsagt som alltid medgjørlig da promotering og selvforherligelse av ishavsbyen, Nordens Paris eller Tromsø, om du vil, står på dagsorden. Tenk på de vakre tv-bilden, Nordlyset, snøen som glitrer mot isblå himmel ,glade barn med roser i kinn, økningen i salget av selbuvotter, lusekofter, overpriset tørrfesk, isbjørner i miniatyr,pins, tenk på handelstanden og verdien dette vil ha som turistmål i framtiden. Nordlys og bladet Tromsø stiller seg også udelt positiv til det som i mine øyne er direkte rævpuling av jomfruelig natur, kulturminner og kulturlandskap. Hva Tromsø har tenkt i forhold til etterbruk av de enorme anleggene som kommer til å bli bygd i forbindelse med et kommende OL er heller ikke gitt noe godt svar på. Ei heller hvordan et sådan arrangement vil virke i forhold til god gammeldags miljøprofil som "Miljø-byen" Tromsø ellers er så opptatt av. Å få flydd opp hele verden til den ytterste utkant, gir meg ikke umiddelbare assosiasjoner til omkvedet om å redusere c02-utslipp, tenke globalt handle lokalt osv..

Et annet aspekt som ikke er tatt i betraktning når avdankede politikere har diskutert OL-saken , er hva byens innbyggere vil . Hva med oss som ikke ønsker å være en pinsbefengt kuriositet høyt oppe i Nord. En rask 5 på gata i avisen Nordlys (ikke at dette nødvendigvis er representativt for befolkningen som sådan) viser at ingen av de spurte hadde noe lyst til at OL skulle arrangeres i Tromsø. Klagene har strømmet på når noen bjørketrær har knekt etter Bukta festivalen , hva voldtekten av natur som et eventuellt OL vil medføre , tør jeg ikke en gang tenke på.

Tromsøhallen:

Dette er prospekt av den tenkte Tromsø-hallen. Den skal kunne huse over 10.000 sitteplasser og skal bli hovedarena for Hockey.

Dette blir bra for etterbruk , siden jeg per i dag vet om null (0) aktive Hockeylag i Tromsø. Vi får bare håpe på en befolkningboom i etterkant av OL i 2018, slik at hallen slipper å støve ned.

Blåtind.

Tidligere naturperle for toppturentusiaster.

-Nå skianlegg.

Deltagerlandsbyen.

Legg merke til den lukerative beliggenheten i standsonen. Vil nok garantert berike utøvernes 14dagers opphold i Tromsø. Vil nok garantert også ødlegge utsikten og søndagsturene til Tromsøs befolkning og øvrige turister.

Er det en nyre?

Nei, det er mandelahallen plassert på Mandelasletta, åsted for den mye omtalte Mandelakonserten, en mulig utløsendefaktor for Tromsøs nyervervede stormannsgalskap.

OL pinsen er klar.

Jeg trodde 10 år etter Lillehammer OL at pinsne lå død en gang for alle, men neida , det er duket for en renessanse for alle pinsentusiaster. Det er bare å gå til anskaffelse av en caps som samlingspunkt for klenodiumene først som sist..

Keiserens nye klær.

Offentlighetens eneste OL-motstander?

Det er fint når;

Min nederlandske samboer (etter høy trønderinfluens) Sier;
-Jeg synes Åge Aleksandersen bare blir bedre og bedre altså.
Det er fint når han lager mat og plystrer Åge-hits samtidig.
Det er desto bedre når jeg hører han spiller Åge på stua på eget iniativ (når vi ikke er der) og nynner med når han tror vi ikke hører ham..

Kristin anmelder fiduskunst.

"Jeg ser et bilde av et ungt og lykkelig par, de gode minner som jeg har"
(Ut mot havet, Rudberg 19...)

I anledning et bilde som dumpet innom min innboks , vil jeg gjerne benytte min kunsthistoriske bakgrunn fra Olav Dun videregående skole som bakteppe for anmeldelsen av denne fotografiske komposisjonen.

Bildet er av en profilert trubadur mest kjent for sin forkjærlighet for å være "Ut mot havet" og sin store apetitt på kvinner. Fordi om havet ikke direktet er skildret i denne komposisjonen, er hans kjærlighet til kvinnen, og skjødet i aller høyeste grad tilstedeværende. Hans kjærlighet til musikken er også representert i form to gitarer som utgjør bildets bakgrunn.

Fotografisk sett er bildet fullt av det som ville blitt karakterisert som forstyrrende elementer; en flaske med olje, som kanskje symbolisere artistens status som sønn av oljenasjonen Norge, men kan muligens også ha en langt mer praktisk hentydning. Andre forstyrrende elementer er det blå fallossymbolet, plassert et sted hvor solen aldri skinner , samt en lypsyl. Glasset plassert i bildets skjæringspunkt kan også sies å virke forstyrrende.
Mine umiddelbare assosiasjoner går til rennesansemalerne, og da spesiellt Jan van Eyck , som i likhet med denne artisten, ofte plasserte seg selv inn i bilder han malte. Det nyskapende i denne komposisjonen er at kunstneren selv tar en såpass stor del av komposisjonen , og ikke bare som en liten detalj for det våkne øyet. Rent deskriptivt består bildet av en mann og en kvinne. Kvinnen er ung og mannen gammel. En tematikk vi kjenner så godt i et kunsthistorisk perspektiv. Her kan kunstneren kanskje være kjent med Manet, som brukte pur unge, nakne kvinner som symbolske representanter for inspirasjon og rekreasjon. En muse. Lyset i komposisjonen er grellt , og har en lite flatterende effekt på verkets hovedelementer ; mannen og kvinnen. Kunsteren ser ut til å ha minimal kjennskap til lys og skyggevirkning, men det kan også være at fotografen bevisst har brukt denne teknikk for å oppnå ønsket effekt. Fargemessig fungerer det, den svarte skinnsofaen står i fin kontrast til veggens hvite flater. Mannen og kvinnen representerer også kontraster; Hennes yppige ungdommelige ytre, i kontrast til hans begynnende alderdom skaper et spenningpunkt i bildet.

Det som imidlertid slår meg som komposjisjonens styrke, er dets autensitet.
Vi tror på dem.
Mannens hedonistiske nytelse, samt intenisteten i kvinnens småsadistiske ansiktsutrykk fomidler en åpenbar glede, som anskueren i denne komposisjonen får ta del i.

For skal vi tro kunstneren selv, som utalte i en av Norges største tabloider ; "Jeg har kulere bilder hjemme" . Er jeg er sikker på at vi kommer til å se mer av dem begge i tiden som kommer.

Olympiske leka; Lars Einar og Hejdi.

Forrige helg havnet Lars Einar og Hejdi i et munnhuggeri på et nachspiell i konkylien.
Hejdi hadde gjort et betydelig innhogg i Lars Einars eplevodka som resulterte at hun ble ganske full og litt stor i kjeften. Siden ordene ikke førte til enighet ble de to trønder erkerivalene (henholdsvis Nord og Sør) enige om å "gjøre opp". De bestemte seg for at de skulle kjempe om det. Så på tirsdag hadde Lars Einar og Hejdi en battle i følgende disipliner; Spark ned kirkegårdsveien og langs kongsbakken videregående, rumpeakerbrett ned kongsbakken, miniski ned kongsbakken OG brytning (evt god gammeldags snøbasking) i kongsbakken.

Lars Einar vant suverent i spark. Hejdi var en romperacer , mens Lars Einar igjen vant i mini-ski (noe som var en svært morsom aktivitet å være vitne til, da bakken var svært glatt,bratt og begge gikk på trynet opptil flere ganger.) I den siste disiplinen ; Bryting vant Hejdi, etter hard kniving.

Som den observante leser nå har bitt seg merke i, ble stillinga 2-2.
Udiplomatiske som vi er , er uavgjort en meget kjedelig stilling. Så juryen bestemte at den beste i kombinert skulle bli den endelige vinner.
Først miniski, 100 meter spark , og til slutt; romperace. Lars Einar kom først ned , men romperacet måtte gjøres yttligere en gang, da L.E jukset i spark og sprang med sparken foran seg, i stedet for å , slik framkomstmidlet oppfordrer til; å sparke.
Men, dog Lars Einar tok igjen Hejdi med et middeldelssekund , og ble den glade vinner av lekene.

Hejdi skal nå være Lars Einars slave en hel dag, noe som innebærer bla å; a) skrubbe badekaret i konkylien (yyuuuuk) b) Sortere magickortsamlinga hans c) lage mat. d) genrellt vasking og oppvarting.

Stakkars Hejdi. JEg ønsker deg lykke til.

Eg fant. Eg fant.

Forleden når jeg sparket en litt alternativ rute fra universitetet skjedde det meg noe merkelig.
Jeg har i lengre tid ønsket meg en ipod. Siden min egen mp3-spiller gikk dukken.
På min sparketur stakk jeg innom en butikk for å kjøpe litt shampo og noen fiskekaker. Utenfor denne butikken ligger den; En Ipod. En fullt brukbar en. En riktig lekker en... Jeg kikker meg rundt på en måte som absolutt kvalifiserer til å være "mistenksom" (for å forsikre meg om at dette ikke var en moderne versjon av en gammel rampestrek.) Så pakket jeg den i sekken (jeg kikket etter en potensiell eier altså,,) Jeg tenkte først at jeg kunne f.eks levere den inn på den aktuelle butikken. Men hva om mennesket som hadde mistet den ikke gikk dit å spurte, og at de små-sure ekspiditørene ble de lykkelige ipodeierne. Nei.

Jeg tenkte også at jeg kunne høre gjennom musikken. Slik at jeg utifra den kunne vurdere min amnestesi med ipodeiren. Viss det var drittmusikk, vil jeg nødig være vitne til eirens audielleselvmord, og å ta selvet våpnet fra ham/henne ville jo være hjelp til selvhjelp (sånn i det lange løp). Mens om musikken var bra, hva skulle da min unskyldning være?
Etter en rask gjennomhøring kan jeg erklære at musikken ligger i kategorien ; Worldmusic.. Med et litt pakistansk tyngdepunkt. Kanskje er eieren en pakistaner? Vil jeg da havne i en mellomkategori; Rasisittyv med moralen til en bakgårdskatte?
Min nyinnvinning skapte masse hodebry. Mine tanker gikk til Earl og hans mantra om karma. Hva vil dette gjøre med min karma? Samtidig som jeg tenker; Finnern er vinnern...
Løsningen på mitt problem (som jeg mener er tegn på at jeg er god på bunnen) var at jeg skrev en melding til Nordlys om at jeg hadde funnet en pode. Viss ingen svarer på den, er jeg samvittighetsren OG den glade eier av en ipod.

Senere på sparketuren fant jeg noe annet fint. Et par hansker. Ikke et hvilket som helst par hansker, men skihansker med fast-grip. Siden jeg har store planer om å begi meg til skisporten (iallefall komme meg ut i lysløypa fra en tid til en annen) passet jo dette perfekt. Disse lå på en langt mer øde strekning, så her var det ingen naturlig plass å henge dem opp. Snøfallet som herjer tromsø ville uansett dekke dem etter få timer...

I går fant jeg dog noe som overgikk alt av funn. Jeg og hejdi gikk innom bokhandleren som egentlig var stengt, men de skulle ha åpningsfest og vi var ikke invitert. Vi fikk likevel lov til å kjøpe bøker til atten kroner stykke. Vi kjøpte 18 bøker. Så nå er jeg den glade eier av verdenshistorien, Det 20århundre i foto, the beatles journal, Nietzsche , sloterdijk , ,masse kokebøker og ikke minst boken jeg aldri skulle kjøpe, som jeg har latterliggjort , snakket stygt om, og slaktet;
Per Sundnes , Chick og bruk i storbyen...

Kristin blir gammelsexy.

På mandag var jeg på Blå Rock. Og jeg innser at det jeg trodde var en tilfeldig observasjon , faktisk nærmer seg stygt en realitet.
Blå Rock kryr av sexy jenter. (Dette er ikke en konverteringsbekjennelse)
De er overalt med sin hugo boss parfyme , stramme , kule band t-skjorter, som framhever deres velproposjonerte former, pumps, fint, oppsatt hår. stilige jeans, sminke, meeen på en raffinert måte. Generellt sett : Ett utseende som krever en viss tid foran speilet, og en viss estetisksans. Det verste av alt de er atten år!!
Jeg vil også være atten år og fortsatt trosse vær og vind for å være fin.
Problemet er ; Jeg gidder ikke.
Så der sitter vi. De gamle og utdaterte. Vi som velger Nina-skåtøy-jakke fra 70-tallet. Varme , fornufttige sko, ull-genser , superundertøy og ett hår som ikke kan sies å være tatt ut av en wella-reklame. Mens vi læsker ganene med øl og skuler på 18åringene som blir utsatt for kurtise av menn godt over pubertetsalder. Vi har i 11 minus , innsett at behov som varme får gå foran alt annet.
Vi har blitt voksne.
Meen jeg har en plan... En plan jeg har hatt lenge , men som jeg enda ikke har iverksatt, siden jeg føler at det er en plan som bør iverksettes rundt de førti, da det virkelige forfall setter inn. Men slik situasjonen har blitt, må jeg begynne nå;

Jeg skal bli gammelsexy.

Når man skal bli gammelsexy og samtidig går på SV-fak er det veldig viktig å ikke gå i følgende feller;
1. Klippe håret i "spræk" asymmetrisk frisyre.
2. Gå i omfavnsrike klær med "friske" farger, gjerne kjøpt på uno eller designforum.
3. Velge kraftige brilleinnfatninger (ut i fra humør)
4. Bruke store tresmykker, kjøpt i en liten autentisk småby på afrikakysten eller latin-amerika. Humanetisk forbund smykker i sølv , med skinnrem går også under kategorien ; Nei!!
En kort og en lang øredobb bør også til enhver tid unngås. Om min framtid skullle peile inn i arkeologibransjen skal jeg også prøve å unngå jernalderinspirerte brosjer og smykker som utrykk for min identitet og interesse.
5. Unngå å få et såpass frimodig forhold til egen kropp , at BH blir et hinder for min kroppslige utfoldelse, at mosjon er forbeholdt kjevemuskelaturen og i fult alvor ha "Big is beautiful" som livsmantra.
6. Utfordre mine horisonter med nye og spennende ting som jambekurs, shamankurs, rosemaling, og salsa dette inkluderer også å arrangere "jentekveld" i form av et dildoparty. Hvor vi drikker vin, og ler, høyt og frimodig.
7. Bruke nye ord og utrykk for å være med på "ungdomsspråket"
8. Konstant omtale seg som "jente" dog alderen tilsier at "gammel røy" burde være en mer gjeldene definisjon.
9. Skule på yngre og mer vellykkede mennsker.
10. Unngå å gå på Mari Boine konsert med de selvrealiserte venninnene dine.
11. Unngå ekstremiteter; Å kjøpe seg en tight skinnbukse som avslører din leopard g-streng er ikke å anbefale. Det er viktig å ikke virke for desperat i sin higen etter gammelsexy image. (Les: Overdreven trening, solariumsbruk etc)

Først; en redegjørelse for min definisjon av "Gammelsexy" Siden dette antageligvis leses av mennesker som ikke har samme bekjentskapskrets som meg , velger jeg her å bruke eksempler fra offentlighetenslys... Hilde Hummelvold er litt gammelsexy, holder fasongen, kler seg etter sin figur, og er morsom og søt. Mia Gundersen kunne vært gammelsexy , men siden hun er litt vel vulgær for min smak, kommer hun dessverre ikke inn under definisjonen. Liv Ullmann er ikke direkte gammelsexy, men har absolutt en viss sjarm , og er veldig ansiktspen. Dama i "Bonderomantikk" er også ganske gammelsexy og bør komme opp på lista. Skuespillerdama til Harald Eia (kanskje litt i yngste laget) Ballettdama til Otto Jespersen. Sexolog Bente Træen. Jeg vet det er flere som burde komme opp på denne lista, men i skrivende stund kommer jeg ikke på noen flere, da jeg i min posisjon som hetrofil ikke har tenkt så nøye gjennom saken.

I prosess "Gammelsexy" (det skal nevnes at dette er en prosess , eller en metamorfose om du vil, med sin peak på min 40årsdag) Har jeg satt opp noen punkter, som kan være til hjelp til flere som har gitt opp ungdommen og velger en framtid som gammelsexy;

1. Ikke klipp håret kort, det er en felle mange går i sin higen etter evig ungdom.
2. Gå for kvalitet og god design. Dette kan virke distingverende mellom deg og de unge som bare har råd til uformelige HM-klær.
3. Gå med høye hæler. (Du har jo bil og kan kjøre til jobben, i motsetning til de unge som må sparke/ta kollektivtransport)
4. Bruk svart. Virker alltid classy og gir deg et mystisk gammelsexy image.
5. Bruk sminke med forsiktighet.
6. Ikke unngå å smile fordi om det vil gi rynker. Smiling har en foryngende effekt. Bare se på wenche Foss.
NB: Unngå "flætterlatteren" som er mye utbredt i 40årsalderen (j.m.f Rorbua)
7. Skaff deg en ung elsker. (Bra for selvtilitt)
8. Ikke slutt å tren fordi om du skulle anskaffe deg familie (se punkt 7.)
9. Intelektuell virksomhet må for all del ha forrang foran fjernsyn. Å ha en velutviklet hjerne er med på underbygge et gammelsexy-image og vil muligens virke forlokkende på punkt 7.
10. Gå ut. På kino , på teater , på konsert, på utstillinger , seminarer, etc ting som kan berike din kulturellekapital. Det er også en perfekt anledning til å vise fram ditt gammelsexyimage (ta gjerne med din unge elsker, presenter han som din nye"venn" for å provosere de ikke fullt så gammelsexye vennene dine)

Vi snakkes på G eller abboteket om ca 18år.

Ekstrem vinter....

Det finnes mange gode og dårlige unskyldninger for å ikke gå på forelesning.
På mitt fag er det obligatorisk oppmøte. Det betyr at professoren leser opp alle navn, og lager et sirlig kryss ved de som havner i kategorien "pliktoppfyllende"
Unskyldningene for å ikke kommer på forelesning er mange. Ofte litt løgnaktige, kreative og som regel bunner fraværet EGENTLIG i unge arkeologstudenters hang til øl.
Men, på Onsdag hørte jeg tidenes unskyldning. (Som faktisk er sann)
Som gjorde at professoren nikket empatisk når Anni formidlet det dramatiske budskapet:

"Ingebjørg er ikke på forelesning, fordi hun har snødd inne".

JEg synes det er hysterisk morsomt å bo i en landsdel hvor "Nedsnydd" blir regnet som gyldig fravær

Nyttårsfortsett; Være snill mot internasjonalestudenter.

Siden jeg selv har vært i den noe forvirrede kategorien "internasjonal student" lovde jeg meg selv at jeg skulle være snill med I.S når jeg kom tilbake til Tromsø. (Ikke det at jeg noen gang har vært slem med dem, men kanskje få meg flere internasjonale venner, intigrerer dem i et norskt studiemiljø osv.)
Det går ikke særlig bra. Men jeg smilte (varmt) til en russisk I.S jentegjeng jeg så på busstoppet utenfor universitetet og jeg stikker stadig innom I.S hang-out Nr 1 , Bodegan, om ikke for åsnakke med, så for å være i samme rom som I.S
Jeg kan også meddele at jeg bor med 2 Internasjonale studenter, (ganske så intigrerte sådan) som jeg prøver å være snill i mot (kaller de ikke hvitløksspisere og sånnt) mobber de heller ikke for deres hang til frityrsteking.

Jeg synes det faktum at jeg bor sammen med to Internasjonale studenter gjør at jeg kan sette "mission complete" på nevnte nyttårsfortsett.
(I allefall viss jeg fortsetter å vise en like stor entusiasme hver gang Joep iverksetter "frityrensdag" "alt kan friteres" osv.)

Nyttårsfortsett; Få en jobb (slik at jeg kan ta del i forbrukskulturen)

Hei. For å ikke glemme mine arbeiderklasseforankringer har jeg valgt å ta meg en jobb i omsorgsyrke ved siden av studiene. Dette yrke er noe dobbeltnavnbefengte som får meg til å ha lyst til å bruke mitt noe ubrukte dobbeltnavn (kanskje med bindestrek til og med) for å ankre inn litt jovial og trivelighetspoeng. I mitt nye yrke som Kristin-Renate operer jeg som levende klatrestativ og jobber med foreldre small-talk (Som jeg forøvrig er svært dårlig på) men jeg rykker stadig opp å har blitt bedre på; "I dag har vi drukket kakao og vært på tur". Eller "i dag har "Stian" vært kjeeempe flink til å tegne og perle".(I et noe tilgjort og veslevoksent toneleie) Mitt konkurranseinstink har også med tiden blitt noe modifisert, da jeg innser at jeg ikke kan bli snurt og fornærmet bare fordi om barna til stadighet prøver og jukse og lage "joker nord" regler i stigespill. "Wooops klisstin , du fikk fem, da faller du ned allle stigene og må begynne heeeelt på nytt fordi om du ligger i teten" (arrrgh).
Det beste med yrket er "kviling" som er en gylden anledning til å lure til seg en power-nap medan Karsten og Petra eller "Pippi drar til sjøs" underholder barna.

Ellers tegner vi mye og kjøleskapet mitt er allerede fylt av barnestreker av typen; "En mann som krøller seg inn i buksa trusa , og genseren sin" "jente som nesten blir spist av en steinbit" og "mann-med-et-bein-som-hopper-høyere-enn-alle-mennskene-og-har-en-merkelig-hatt-kalt-potori".

Opp i alt prøver jeg å bevare forstanden.

Den lengste reisa.

I helga tok jon sigurd og jeg bussen til Reisa. For å Slippe unna byens mas og kav, drikke applsin-juice og vodka og se litt av Troms fylke fra et bussvindu.

Vi hadde dessuten to oppdrag å utføre; 1. Besøke Bård. 2. Forsøke å få kjøpt litt lokal-reisa-brennevin til en planlagt punsj fra helvette. Hjemme hos Bård var også Benedikte.
Etter inntak av litt Taco. Kjørte vi i en litt baktung bil (7) til ungkarshula til Bårds venner, Daniel og Halvor. Daniel hadde sveiset seg et scooterhopp som han nylig hadde hoppet 14 meter på. Jeg fikk også et kort innføringskurs i hvilke snøscooter jeg burde gå for om sjangsen bød seg. Jeg vet nå at Articat og Polaris står høyt i kurs, mens Skidoo bør man i aller høyeste grad styre unna.

På et tidspunkt gled en ungmøy inn i ungkarshulen. Jeg tror både jeg og Benedikte følte vår posisjonering som kvinner ble litt svekket , for hun hadde alle attributter i orden; Knallrød lip-gloss, sløret smil, en "fluffy" hvit vinterjakke og en kløft fra en annen verden samt en litt fistelaktig stemme. Etter hun hadde drukket noen øl , ville hun sitte på fanget til Jon Sigurd og lurte på om han var læstadianer. Hun stilte seg ved siden av ham og sa "fange" (på en søt,noe barnlig måte) Jon sigurd som ikke synes kvinnelig kurtise er såååå fett, skjønnte ikke hva jenta mente , så han spurte henne hva hun ville. "sitte på fanget" sier hun. Jon Sigurd , som ikke lar seg lure av ungpikers då-dyrøyne og doble D-cup , sa at nei det kunne hun nok ikke. Piken , som tydeligvis ikke var vant til å bli avvist av menn , begynte da å gråte og dro hjem.
Etterpå dro vi til jægerstua, hvor ungdommen holder til. Søte-Tor (17) fikk også bli med inn. Som en slags icebreaker med den kvinnelige andelen av jægerstua , prøvde jeg å være med på den litt vulgærerotiske dansinga deres. Men ingen respons. Kombinasjonen mangel-på-rytmesans-Superundertøy og fornuftige sko ser ikke ut til å gi særlig positiv utteling blandt Reisajentene.
Etterpå dro vi på Bios (Bil inn og spis) Søte-Tor (17) fikk desverre ikke bli med inn , da dørvakta var litt vel Nazi i kantene. Her ble svisker spilt. Øl fortært. Jon Sigurd spinner seg ufrivillig inn i et nettverk av løgner om at han har spilt på junior-landslaget i fotball. Noe han gjorde med sådan overbevisning at han brukte en time for å komme seg unna fotballentusiasten han snakket med. Jeg blir full og stjal med meg souvinirer. Vi danser, og drar hjem. Scooter-Daniel river i stykker jakka til Jon Sigurd etter en vennskapelig slosskamp og påfølgende etterfest i stua til Bård.

Vi kom hjem til Tromsø med 1 av to oppdrag utført (+ ei ny saltbøsse)
Reisabrennevinet må bli på neste tur.

Takk for et hyggelig opphold , Bård.