Middag med meg selv.

Siden mine samoere ikke spiste middag når jeg gjorde i dag, fikk jeg ikke fortalt om dagen min. I min familie snakket vi alltid om dagene våre v/middagsbordet, her var det fritt fram for å snakke om alle ubetydelige og betydelige hendelser. I mangel på a) Min famile eller b) Mine samboere. Ser jeg behovet for å fortelle det her.
Sto opp. Tok toget til uni (Det er dritt kjedelig , tar en time , og før man vet ordet av det våkner man i Sabadell.) På universitetet var det en handikap-event. Litt sånn pro-handikap. Prøv en rullestol/blindestokk etc! Se rullestolbrukere gjøre triks m/rullestol (kjøre over ramper og sånnt) Kjøpte en julegave til min venn Ina. Lagd en lignende julegave til Maria. Spist.
Ble sur på de tullingen som tagger ned hele universitetet med "Bolonya-prossess-anti-kampanje"(jeg synes det er fint å være ung og sint, men jeg synes ikke nedtagging av HELE sitt eget universitet er det beste botemiddlet, tenk nå må de bruke sitt allerede sprengte budskjett på å vaske vekk dritten etter dem. I dag så jeg en av skinnjakkene som står bak herverket, jeg hadde lyst til å skylle henne ut, men jeg kom fram til at jeg ikke skulle gjøre det, siden mitt spanske bannevokabular går i ; Faen, homo, teiting, drit på mora di! ) Lest en skvett. Tok toget hjem. På toget hjem var det to gutter som satt og pratet. Den ene Hollandsk, den andre fransk. Den franske forteller om hva han hadde sagt da han kom på skiftet.
Are you working shit-ft? (Så ler han godt)Den hollanske forstår ikke hva han mener. (Ikke jeg heller) SHIT-FT (hø hø hø) Jeg ler godt inni meg når den franske forklarer vitsen sin til den Hollanske og Den franske ler litt tvunget da han fatter poenget.
Så gikk jeg innom Mr Kinky og kjøpte en mango. Mr kinky er som kjent ikke veldig service-minded, men i dag måtte han bare sortere noen druer og skru ned technomusikken før jeg fikk betalt den jævla mangoen. På vei hjem hilste jeg på den tidligere nevnte "Vakta" (Vi er fortatt bare på heiet. ) Når jeg kom hjem spiste jeg litt av en ostekake (Siden jeg glemte en viktig ingrediens i prossesen da jeg lagde denne kaken, vet jeg nå hvordan lager hjernemasse-spesialeffekter til kommende splatterfilmer. )
Thats it
Hva med deg?

Nettauksjon...

Er det noen av dere som har noen erfaring med nettauksjonen QXL. Det har ikke jeg.
Har funnet et kamera der. Som jeg har veeeldig lyst på.
Som jeg er truende til å kjøpe om prisen holder seg nede...
Er dette et scooop eller er det å skyte seg selv i leggen?
Tips mottas med takk :)

En date som ikke er en date...

Vel for å skissere et slags bakteppe for følgende situasjon må jeg forklare følgende; Å få en ny venn i voksen alder kan være vanskelig. Ofte fordi man har forskjellige preferanser for å inngå dette nye vennskapet. I min nye tilværelse har mankoen på gode venner vært til tider prekær. Da tenker jeg mest på den type venner jeg er vant med å ha hjemme, som stikker innom for en kaffetår, spille litt playstation, se en film, traske en tur, svømme om kapp eller kanskje bare snakke litt skit. Her har jeg også fått venner, men gjerne slike som man går ut å drikker med,.

Så over til saken. Jeg har fått en ny venn. Min nye venn ville gjerne at vi skulle ta noen øl en kveld. Jeg møtte ham i porten. Han hadde vannkjemmet håret sitt, vært raus med etterbarberingsvannet og tatt på seg sine nystrøkne , hvite bukser. Og jeg luktet i grunn med en gang lunta. Plutselig innså jeg at jeg ikke skulle på et møte med det for meg asekuellt menneske , men at jeg plutselig var på en Date med ham. Etter noen timer med endeløse ice-breakers ble jeg ganske trøtt (skyldte i allefall på det) og sa jeg ville hjem. Min venn fulgte meg (J.m.f ekte Highschoolmanøvre) til porten. Før jeg gikk inn spurte ham om han kanskje ikke kunne få et ørlite kyss på kinnet og ta et bilde av meg med sin mobiltelefon.
For å gjøre en lang historie kort. Så ringte min venn den følgende dagene, sendte meldinger osv. Siden jeg kan sies å være feig, tok jeg aldri telefonen eller svarte på disse meldingene. Men svarte på en mail han hadde skrevet, hvor jeg sa at min mobiltelefon var sendt til Norge på reklamasjon, fordi den var "estropeado" , han spurte om vi ikke kunne møtes igjen. Jeg tenkte at kanskje jeg hadde vært litt for brå mot ham sist, at jeg hadde vært en smule inbilsk etc. Så jeg sier ja til å møte ham igjen. (jeg har i en periode hatt mobilen min avslått slik at han ikke skal gjennomskue min hvite-løgn om eh, min ødlagte mobil. ) Så vi møttes og ting var klammere enn noensinne. Vi satt på en bar. Han ville gjerne se inn i øynene , mens jeg ikke helt visste hvor jeg skulle se, iallefall ikke på ham (da han spurte hvorfor jeg så så mye i taket sa jeg at jeg alltid har vært interessert i mediterrianske treverkskonstruksjoner). Han ville sitte nært , jeg ville sitte langt unna (j.m.f den norske intimitetssonen.) Vi drakk noen drinker og jeg følte at det hele begynte å bli svært klamt. Han ville vite hvordan man sier "du har de vakreste øyne" eller "Ditt smil er som en soloppgang" på norsk. Etter påfølgende drinker sa jeg at jeg måtte hjem, og nok engang følgte min nye venn meg til porten. Denne gangen , siden vi var på "date" nr to ,var tydeligvis ikke avvisningsmanøver; Spille at man får et alvorlig innfall av narkolepsi og overfølsom blære gode nok lengre. Han ville bli med inn . Jeg sa at det ikke gikk. Da ble min nye venn fornærmet og sa at vi snakkes i neste liv, mens han pekte på himmelen i en tone som bare spanjoler med et visst hovmod kan gjøre. ..

Jeg leter fortsatt etter venner.

Anmeldelser.

Jeg misliker bokanmeldelser. Både å lese de og skrive de. De er lange og fulle av pjatt, ispedd ord som :"Språket er direkte, ja til tider brutalt, men det passar til den kolsvarte grunntona i boka. Allusjonane til Lawrence Durrell synst eg derimot fungerer dårleg" Det sier meg ingenting. Det jeg vil vite er; Bør jeg bruke tiden min på å lese dette, eller bør jeg styre unna, kose meg med Sagaen om isfolket i stedet for. Ikke om allusjonane til Lawrence Durell. (Hva er en allusjon? Hvem er Lawrence Durell?) Jeg har derfor lagd anmeldelser til deg kjære leser, som tar for seg sakens kjærne: Bra eller dårlig? Dette er også ment som et alternativ til åndseliten, som alltid krever en grunn. Hvorfor er boka dårlig?; red ut, forklar med eksepmler ,gjør rede for.etc
Av å til så er ting dritt, på grunn av at det stinker!

Vidar Sundstøl , I Alexandria, tiden forlag. 2006: Denne boken er den verste jeg har lest. Når jeg var ferdig med den var jeg så oppgitt, at jeg , med stor kraft kastet den i veggen. Jeg hadde lyst til å rive den i stykker. Men jeg gjorde det ikke , grunnet det pene bokomslaget. Møkka bok.

Lars Saaby Christensen, saabyes cirkus, Cappelen 2006: Viss du kaller hans tidligere utgivelser en isbergsalat, er dette en veikrokinakål i sammenligning. Men den er bra. Og du bør lese den.

Lars Saaby Christensen , Modellen, Cappelen 2005: Akk , ikke les den!

John Harstad, Buzz Aldin, Gyldendal 2005: Bra!

Øystein Vidnes, Ekstasar, Samlaget 2006: Tja.

Pål H. Christensen, Drømmer om storhet, Roman tiden 2002: Nok en navlebeskuer. Jeg er lei bøker brukt som selvterapi. Lei av å lese om folk som drømmer om storhet. Ikke les den.

Dag Skogheim, Sju mann, tiden, 2006: Grei nok.

Frank Lande, Frank lande, tiden, 2006: Denne boka er driiit morsom. Og til tider svært trist. En bauta over det kreative presteringssamfunnet. Du bør absolutt lese denne!

Dan Brown, Da vinci koden: Huff, tragisk å si det. Men den er meget godt skrevet. Og jeg likte den bedre enn jeg tør inrømme , grei lesning* (*overført betydning; les den, den er spennende..)

Carloz Ruiz Zapon, Vindens skygge; Ganske Pompøs. Men meget , meget, meget bra.

Donna Taratt , Den hemmelige historien. Bra nok. Lang.

Anne B. Ragde: Arsenikktårnet, Bra

Miguel De Cervantes Saavadera , Don Quijote: Kjøpte den for nesten 2 år side , og er foreløpig bare på side 268. Så langt lover det bra. Oppdateringer kommer...

Luis Garcia Montero, Lecciones de poesia para ninos inquietos: Jeg kjøpte den grunnet de fine illustrasjonene... Ikke visste jeg at det var poesi for vanskeligstilte barn..


Fotnote:
Jeg kan se for meg at endel forfattere fra en tid til en annen googler seg selv. Og muligens forviller seg inn på denne siden, jeg håper f.eks du Vidar Sundstøl ikke blir lei deg, for at noen synes at din bok er noe av det verste de har lest.
Jeg er heller ikke morgenbladetkritikker og kan med dette ikke klandres for å ikke se "Det underliggende" Det "subtile" og "det usagte" i de nevnte romaner.

Stolt!!

Siden jeg som 16åring spydde utenfor Namsos Vinmonopol etter betydelig inntak av Tequilla, har jeg siden ikke inntatt denne drikk. Men, den 18 November 2006, skjedde det som jeg aldri trodde skulle skje, jeg drakk igjen av djevelensmunnvann. Det gikk til og med ganske fint.. (se illustasjonsfoto. Her er alle komponenter inkluderte, det litt skrekkinnjagede ansiktsutrykket, sitronen , saltet og ikke minst; Tequillaen.)

Prokastinering...

En dag i studienes favør, dette er et komprimert eksempel fra en dag i mitt liv, i innefiktivitetensnavn...
10.00: Våknet
10.30: Dusjet
11.00: spiste frokost
11.30: Satte på kaffe
11.40: Inntok kaffe i selskap med en sigarett.
11.46: Skrudde på Pcen. Sjekket mail.
12.00: Begynte å skrive på oppgaven.
12.30: Kaffepause. Snakket skit på MSN. Nærmere bestemt "Hvem ville du valgt" leken.
13.00: Radioresepsjonen. Irriterte meg litt over Bjarte, men jeg har fått litt større aksept for ham etter jeg har begynt å legge NRQ bak meg.
13:30: Lastet ned musikk (fyskam) og filmer, og Ugly Betty (som alle sier er så hysterisk morsomt, jeg fant det på nett , men er stygt redd det kan være porno)
14.00: Atter en kopp, i akompani med Psycho-Arkeolog Trevor Watkins torier om "memer" Memer skal visstnok være et slags supplement til Darwins teori om gener. Survival of the fittest osv bare oversatt til kultur-fenomener. Den sterkeste kulturen overlever...Hm
15.00 Adi kommer hjem. Spanjoler snakker jo høyt og mye. Nordmenn snakker litt lavere men dog mye. Prat
15.30 Eirin kommer hjem. prat.
16.00 Vi går ned på for å styrke vårt samboerskap med litt kaffe og litt sjokoladeglasertecroissanter.
17.00 Gulvet er smussete. Vasker.
17.30. Oppgave.
18.30 En sigarett.
18.30 Lager en tegneserie om en kvinne som var så glad i å tove. Hun tover og tover men alt ble for lite. Sååå , hun endet opp med å tove seg selv. Tragisk nok. Men det ender godt , hun fikk så hatten passet...
19.15 Vurderer hvorvidt jeg burde gå ut, eller ei. Faller på ei. Surfer litt på nettet. Prøvde å finne ut hva man kan bruke istedet for romessens i sjokoladekaker. Rom selvfølgelig. Fant i samme slengen denne fornøyelige siden om hjemmebrenning. (huff, kjenner jeg selv er med på å bygge opp under trøndersterotypier)
19.30 Sulten melder seg. Jeg lager middag.
20.15 Studier
20.49 Melding; "kristin, what are you up to? Want to take a drink or something?"
21.30 Som den gode internasjonalestudenten jeg er, legger jeg bort bøkene til fordel for alkoholkonsum.

Jeg innser at viss jeg skal fortsette i dette tempoet med min oppgave som tilsier ca 1 side per dag, vil jeg være ferdig langt ut i 2007.

Vi snakkes i et serviceyrke , evt på et AA møte nær deg ...

Top of the pops: Stygge trønderske ord og utrykk...

1. Pøls: Uttales "phøls", med litt slapp phø-lyd. Ille i sin opprinnelige form, men fremstår dessto verre klokka tre om natta utalt av en fyr , med fysikk som Bjarne Brøndbo og med rekesalat i store deler av ansikter utenfor Shell Namsos.

2. Flæsk i øran/flæsk i øyran (ytternamdalsk): Det var min venninne Ingebjørg som gjorde meg bevisst på dette skrekkelige , lett visuellbare utrykket.

3. Færra på/Hi (overhalla)/Har forri på: Nok et motbydelig utrykk for seksuell aktivitet.

4. Maul: Brekningsfremkallende ord for å spise noe alene som vanligvis spises sammen med andre ting, f. eks; "Sett du der å maaaaauuule (trykk på au) kaillphøls"

5. "Littj karn": Et litt uskyldig ord for det mannlige kjønnsorgan. Gjerne brukt i revy/ noen forteller en "grovis" sammenheng. Et eksempel på dette er hentet fra skuespillet "Bygg ein By" i forbindelse med Namsos sitt 150 års jubileum i det herrens år 1995. "Tyskeran kjæm , tyskeran kjæm" -Det e ængelske båta, ka gjør vi me dæm? "Tyskeran kjæm, tyskeran kjæm" -Ka e det du sei hi æ littj karn min fræm? (Denne litt småfrekke avslutningen på tysk invasjon, gjorde selvfølgelig at publikum datt av stolene i latter..)

Siden jeg ser på meg selv som litt kvasi-nordlending, velger jeg også å dra de nordnorske å legge litt vekt på nordnorske nedfallsfrukt , for også her finnes det ord som er riktig så stygge;

Boille; Dette hvetemelsbaserte bakverket, likt av store deler av befolkningen. Utalt på Nord-norsk høres det både vulgært og lite delikat ut. At enkelte bruker det i overført betydning gjør ordet desto styggere.

Øh: Jeg vet ikke, men jeg tror (uten å være diskriminerende)dette utrykket kan ha sitt opphav i Kroken? Dette Øh/Ehh/ brukes ser ut til å kunne brukes foran en hvilken som helst setning;"øøøøøh, brodhern ska på landskytterstevne i hælga"Brukes Kanskje for å gi setningen mer substans og for å vekke tilhørernes oppmerksomhet?

Viss du, kjære leser har flere ord og utrykk som fortjener en plass på denne lista, ville jeg satt veldig pris på at du forteller meg om dem. Det trenger ikke en gang være nordnorske eller trønderske ord. Kanskje er du fra Stord, Smøla eller Hattfjelldal, ja, kanskje er du fra Skåne. Jeg er sikker på at det finnes språklige utysk på de fleste dialekter , både i inn og utland,.

Dette er til deg , Benedikte.

Siden Benedikte er den eneste jeg kjenner som har et like entusiastisk forhold til fenomenet "Lesesalstøy" som meg, og at det derav sannsyligvis ikke appelerer i like høy grad til de resterende 2 lesere av denne bloggen, oppfordrer jeg dere til å overse denne posten.

Det har seg nemmelig sånn at jeg i det siste har hengt litt på biblioteket ved "Escuela Industrial" 1. Fordi det er mye nærmere mitt hjem og jeg slipper å sitte på det helsikes toget 2 timer hver dag.
2. Fordi jeg liker den dekadente atmosfæren skolen kan tilby.

Generellt vil jeg rose mine spanske medstudenter for deres respekt for ro og orden (Mon tro om Franco kan ta deler av æren for dette?) Det er alltid stille på lesesalen. Om noen mot formodning skulle finne på å a) Prate med sidemannen b) Ta telefonen c) På annet vis lage støy.
Blir vedkommede utsatt for et helt kor av hysjing med påfølgende olme blikk. For oss som stortsett har lesesal på UB , vet at bråket der kan være en sterk mental utfordring. Det er alltid en eller annen som ikke har forstått konseptet "lesesal" og a) prater i telefonene b) Prater med sidemannen c) I-podfenomenet er også en ny, og skrekkelig utvikling. Da de som hører på poden sin tror at den kun er hørbar for eieren selv , men at i virkeligheten høres "High way to hell" like godt for oss andre som for eieren ... Vel nok om dette. Den nye lesesalen min har en type støy som jeg aldri har vært utsatt for før. Jeg snakker ikke om "ammende-mødre-støyet" eller " pubertalt stemmeskiftestøy" som vi ofte utsettes for på Fokus. Dette er nemmelig "mat-nat-Støy". Her er tasting på kalkulatorer, passere som skal lage 180 graders vinkler, rasling med mattebøker, blypenner, igjenzipping av penalhus det rådende støy. I hele tatt mye bevegelse, men ikke noe prat.
Har du vært på mat-nat bibiloteket i Tromsø? Er lignende fenomen oppdrivbart der, eller er dette et erkespansk Mat-nat-tryne-fenomen?

Populærkulturens overfylte søppelspann,..

Det er meg. Jeg husker Aron Carter (Nick Carter, forhenværende Backstreet boys medlem sin lillebror) som med sin infantile røst skulle plage vettet av en hel generasjon oposjonelle fjortisser med låter som "Crazy little party girl" og "Crush on you" . Jeg vet uforskammet mye om Morten Harket (og resten av A-ha) sitt forhold til tarmskylling. Jeg vet at min "gamle flamme" Taylor Hanson har rukket å få to barn. Kan fortsatt enkelte Yakida, Hanaomi (for uinvidde , kvinnen bak hitten "born in a fishermans net") Aqua, Peter Andre ,og Hanson tekster på rams. Jeg kan alt for mange rekorder fra 1980 utgaven av Guiness Rekord bok (visste du at den minste kvinnelige dvergen som er målt var 61 cm ved sin død i 1895 ?At den største sjøstjernearten kan bli opptil 6 kg? Eller at verdens mest alkholiserte individ (1750-1811?) drakk fram til sin død i en alder av 61 år, 4 flasker ruby port i døgnet?) Jeg kan fortsatt telefonnumret til forhenværende lærere jeg pleide å tulleringe til på barneskolen. Jeg vet at alle medlemmene i Hanson synes at Jelly Beans er veldig godt (Var skap-fan) At Tom Waits"closing time" kom ut 12 Mai 1973, At den gjennomsnittlige BH størrelsen er C-cup. Og at Donald Trump er født 14 Juni 1966, for å nevne noe...

Grunnen til at jeg skriver dette på en dag som denne er; Hvorfor sitter disse totalt, jeg understreker TOTALT, unødvendige kunnskapene som støpt, mens når jeg for ente gang prøver å lese noe som jeg vil vite, som jeg i følge pensum-listen min MÅ vite, f.eks kapitl 7 "Enviromental formation processes" forsvinner det som smør i teflon fra hjernen min. Når jeg for andre gang prøver å lese dette kapitlet er jeg som en gullfisk, hver gang oppdager jeg noe nytt; "næ, så interessant" før det igjen går i den etterhvert så innholdsrike Glemmeboka.

Mitt ønske til evolusjonen, om man kan kalle det det, er en slags "ctrl+alt+del" funksjon på hjernen , slik at jeg selv kan bestemme hvilken kunnskap jeg til enhver tid er i besittelse av.
Kjennskap til Morten Harkets indre organer er definitivt i kategorien slett, slett, slett!!!!

En kvinne med duft av Lavendel...

Så og si alle betydningsfulle kvinner i litteraturen som har blitt utsatt for menns (Jeg-personen) kurtise har det tilfelles at de som regel lukter a.) Lavendel eller b.) yasmin. Den siste boken jeg leste hvor Lavendel metaforet ble brukt i beskrivelsen av en kvinnes overjordiske skjønnhet , var i "Vindens skygge" hvor unge Beatriz var i besittelse av denne odøren, eller i et mer positivt ordelag; duften. Inntil nylig har jeg aldri klart å visualisere denne duften. Fordi jeg aldri har kjent den. Det har gjort at jeg aldri har fortsått disse unge kvinnebedåreres fasinasjon for duften. Men når jeg var å besøkte Ina , hadde hun en flaske Lavendelsåpe på servanten, som jeg stadig forsynte meg av. (ikke at mitt apell økte av den grunn, men jeg fikk iallefall kjent denne duften som har forhekset følsomme sinn i århundrer) Og i dag, en helt vanlig Fredag, på vei opp til mitt hjem, gikk jeg forbi en middelaldrene kvinne, kledd i lilla , som bar denne duften. Hun stinket rett og slett Lavendel. Hele heisen var stinn av Lavendel os. Det var ikke noe overjordisk over denne duften, det var heller litt små-kvalmt og billig. Så min oppfordring til Ruiz zafon og andre forfattere er å finne en annen, bedre duft til sine kurtiseringsobjekter.

( Jeg skal være enig i at litterært sett , er det nok vakrere å dufte Lavendel enn ny-stekte boller, vademecum, 1671, epler, eller Hugo red.)

Festa Mayor = Den versta festen..

I går var jeg på fest. På universitetet. Jeg visste at det skulle være en scvær fest, men jeg hadde ikke helt innsett følgene av at 40.000 studenter skal feste. Så ,ved godt mot tar jeg turen. I ekte skolelysånd hadde jeg med en bok , sånn i tilfellet. Men det var ingen skole den dagen, den var avlyst til fordel for festen. Jeg kom dit i ettiden på formiddagen. Stemningen tilsa at her er det ikke plass til noe kaffe-ritual , så jeg gikk å kjøpte meg en øl. De i køen bak meg synes Norge var det fineste landet i verden, og hadde allerede fortært en flaske Tequilla. En mann går forbi meg, han hadde ingen klær , bare en svensk vikinghjelm og en g-string truse. Ellers er alle trapper gjort om til scener hvor performence, jambespilling (fuck) og poesiopplesning utøves. På de store scenene var det mer kjente band. Der vandret elever og professorer rundt i solskinnet , dynket i øl og mariahauna. (Uab-stilen viser det seg)
Etter uttalige "menneskepyramider" akkomponert av korpsmusikk (Til min store skrekk har også UAB en versjon av Ompaniet, du vet disse "Helsprøe" studentkorpsene som spiller korpsversjoner av populærmusikk) Øl, og overaktiv sosialisering, dro jeg ved midnatt hjem. Lettere påseilet..

Jeg kom meg ikke på Laben i dag. ..
Og for en gang skyld kan jeg legge den hele og fulle skylden for mitt fraværende oppmøte på Universitet..

I mangel på et sosielt nettverk presenterer jeg folk jeg ikke kjenner : Vakta

Dette er "Vakta". For de av dere som har vært her, kan dere vel ikke ha unngått å lagt merke til denne noe karakteristiske mannen, ulastelig kledd i sort og alltid med et smil om munnen. Han er vakt utenfor strippeklubben i underetasjen der jeg bor. Jeg har nå , etter å ha stått utenfor leiligheten vår å fikklet for å funnet nøklene mine , etterhvert opparbeidet meg et slags bekjentskap til denne mannen. Vi er riktignok på "heiet" for 2 måned og jeg er redd vårt bekjentskap vil ende der, da jeg har mistet litt av min jatteevne.
Vakta er vakt tidlig som sent , og opprettholder ro og orden utenfor det noe snuskete etablissementet. Men, jeg har observert , at han har en annen funksjon også denne karen. Han er nemmelig nabolagets sosiale lim. ALLE kjenner han, nabolagets kvinner kysser han , kniser av komplementene hans, mens karene gir han lanken og ler høyt av vitsene hans og lytter ivrig til hans sladder. At han har en miljøprofil , er det heller ingen tvil om, for jeg ser han stadig plukke opp etterlatenskaper etter mer tvilsomme konsumenter. Da er vakta der på et blunk og kaster det etterlatte i sin representative kildesorteringscontainer.

(Jeg innser at dette som skulle bli en hyllest til en lokal helt, kanskje høres mer ut som spionasje, noe som også fotografiet også kan bygge opp under, men det var i allefall ikke min hensikt..)

De neste utvalgte i serien "I mangelen på et sosialt nettverk, presenterer jeg folk jeg ikke kjenner" er Mr Kinky og La Gorda fra frukthandelen "Fruits"

Takk for meg Ina, det var kult!!

Navlebeskuelse. En tur...

Etter en periode med nedsatt allmenntilstand, les: sjuk. Er jeg nå blitt frisk igjen. Hva er vel mer naturlig for et friskt og positivt menneske, enn å stå opp tidlig , ta på seg det Per Sundnes ville definert som "khule trhainhers" å gå en spasertur. Kanskje var mitt lune preget av det alle jordens fruktbare kvinners må igjennom, "det måndelige helvete", kanskje var det posttraumer etter å være sengeliggende, eller kanskje var det bare det som kalles dårlig humør. Barcelona var i dag nemmelig usedvanlig stygg. Stygg i den forstand at det var usedvanlig mye av det som jeg vanligvis ikke ser, som var synbart; 1.spy på gatehjørner (søndag kommer jo som kjent etter baccanaletsdag; lørdag.) 2. Folk som spytter 3.Ustemte gitarkamerater som står på hvert eneste gatehjørne i vente på å bli oppdaget av talentspeidere evt av din lommebok. 4. Hundebæsj 5. En overdose av Amerikanere med lonley-planet bøkene trykt opp i de spekkfylte trynene sine (oi, dette var på grensen til rasistisk, men jeg er drittlei Amerikanere, jeg tror det er fordi de er som oss, bare enda mer utagerende; de har flere penger, de er litt feitere, snakker litt høyere , litt mer irriterende, de blir bestandig litt fullere og det er maaaaange av dem..fortsatt fordomsfullt, men jeg skal ta det igjen en dag de fortjener det...) Jeg tenkte så at jeg kanskje skulle bevege meg litt fra søndagstravle gatene og til et "kunst" marked. Kunst skal jo være bra for både sinn og åndsliv. Men jeg har aldri sett så mange "båten-så-liten-havet-så-stort" , "Et-ensomt-eple-bader-i-høy-lys" "Mediterriansk-båt-med-solnedgang-og-par-som-speider-utover-det-stille-havet" bilder , samlet på et sted. Fiduskunst setter meg i utgangspunktet "in the mood" men dette ble for mye, for stygt, og overpriset...
Så etter dette misslykkede forsøket på adspredelse , vandrer jeg da hjem.

På veien hjem finnner jeg intet annet enn en parykk. Jeg har virkelig sansen for parykker, spesiellt de som ser ekte ut. Det denne parykken gjorde. En parykk er opphavet til mye spilloppmakkeri . Siden denne parykken var i en usedvanlig stygg frisyre, kunne jeg lett f.eks ha lurt min lettlurte venn, Marte, eller min lettlurte nevø, Oskar (Rettelse: unge nevø oskar.) Mamma f.eks synes parykk-humor er kjempe god humor og ville ledd og ledd. Det er jeg overbevist over at oskar og marte også ville gjort.
Men poenget at her har jeg ingen å lure: 1. De i klassen min ville neppe se at jeg har "klipt meg" og da forsvinner litt av trikset med en stygg parykk. 2. De jeg bor sammen med ville sett at jeg var litt rar på håret, men ikke funnet det festlig. De ville kanskje tilogmed lagd falske brekningslyder da jeg fortalt at jeg hadde funnet den på gaten..

Så jeg lot den ligge...